Helge Onsrud foreslår som en løsning i DN 25. juli at kartene utstyres med en advarsel – det er ikke et sterkt nok botemiddel. Svaret fra Kartverket i DN 31. juli viser en total mangel på virkelighetsforståelse. Kartverket må granskes grundig! Ekstern, tverrfaglig og uavhengig kompetanse må gå systematisk til verks for å sikre Norge et ordentlig og etterrettelig eiendomsregister.

Hele Norges landareal består av 324.000 km². På 1960-tallet ble eiendomsgrensene registrert for et areal på 185.000 km² eid av over 100.000 grunneiere i hele landet. Grenseprosjektet ligger til grunn for dagens matrikkelkart, som er tilgjengelig på for eksempel Seeiendom.no. Ved registreringen av cirka halvparten av disse grensene ble det begått omfattende saksbehandlingsfeil av Kartverket, og grensene ble ikke påvist av grunneierne slik instruksen krever. Kartverket gjettet seg frem til om lag halvparten av grensene basert på flyfoto. Dette er Kartverket sitt grenselotteri. Kartverket skriver selv om disse omfattende saksbehandlingsfeil i sitt kursmateriell.

Utfordringene, konsekvensene og manglene i Kartverkets systemer og datagrunnlag er for øvrig belyst i flere bøker, artikler, doktoravhandlinger og masteroppgaver. Disse ignoreres av Kartverket. Svaret fra Hannah Cook viser samme ignoranse. Fargekodene hun viser til i DN 31. juli, som skal vise kvaliteten på grensene, faller i samme kategori – fargene er vilkårlige.

Kartverket har aldri sjekket tinglyste avtaler, skylddelinger, gamle grensemerker eller med grunneiere om hva som er riktig grense. Dagens eiendomsregister mangler etterrettelighet og gir ikke informasjon om opprinnelsen til grensene, og dermed vil Kartverket sine fargekoder i seg selv bygge på antagelser. Kartverket har heller ikke informert grunneierne om grensene og fargekodene de har funnet opp.

Ifølge boken «Arealadministrasjon» av August E. Røsnes (2021) behandles det cirka 70 grensetvister i Danmark og over 1000 grensetvister i Norge per år, trenden er økende for Norge. Forklaringen på alle grensetvistene i Norge er grenselotteriet til Kartverket og et eiendomsregister som mangler etterrettelighet. Etter som tiden går og nye udokumenterte justeringer av grensepunkter registreres, blir situasjonen bare verre.

Kartverkets saksbehandlingsfeil har betydelig bevisverdi i grensetvister. Registrert eier av en feilregistrert eiendom disponerer over denne. Hun kan selge, fradele og bygge på eiendommen. En taper i Kartverkets grenselotteri, som oppdager feil i eiendomsregisteret, må aktivt gå til sak mot vinneren av lotteriet. Bevisbyrden faller på taperen av lotteriet, siden utgangspunktet for tvisten er nettopp feilregistrerte eiendomsgrenser – da hjelper det ingenting at Kartverket har lagt til vilkårlige fargekoder til grensene.

I praksis er det vanskelig å gjenfinne og forstå gamle skylddelinger og flere hundre år gamle grensemerker. Da er det en lettvint løsning for retten å lene seg på Kartverket, selv om andre bevis peker i en annen retning. I tillegg har retten en tendens til å vektlegge de nyeste bevisene mest, dermed trumfer grenseprosjektet fra 1960-tallet eldre skylddelinger.

Kartverkets oppdiktede grenser tillegges dermed betydelig bevisverdi. På toppen av dette har Kartverket utarbeidet et standardformular de bruker som vitne i eiendomstvister. Formularet gir utelukkende en beskrivelse av hvordan grenseprosjektet skulle vært gjennomført, og ikke ett eneste ord om de omfattende saksbehandlingsfeilene.

Det eneste riktige vil være om Kartverket fjerner alle grenser som stammer fra grenseprosjektet og registrerer «grense ukjent» i matrikkelkartene, inntil korrekte grenser er påvist. Kartverket har aldri hatt myndighet til å dikte opp eiendomsgrenser. Det er på høy tid at det utføres en ekstern granskning av Kartverkets eiendomsregister!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.