DNs finansredaktør Terje Erikstad har skrevet flere artikler, senest fredag, for å overbevise leserne om at Equinors basisforutsetning for oljeprisen i 2030 er feil og for høy.

Meningene om hva oljeprisen i 2030 kan bli, spriker kraftig, og Erikstad må gjerne være overbevist om at vi tar feil. Men å hevde at Equinor er skråsikre på oljeprisen fordi vi ikke har endret forutsetningene i den retningen han mener er riktig, blir for enkelt. At vi på ingen måte er skråsikre, fremgår tydelig av intervjuet med konsernsjef Eldar Sætre i samme avis.

Langsiktige olje- og gasspriser er svært usikre. De påvirkes av utviklingen i en rekke faktorer som hver for seg er vanskelige å predikere. For eksempel letesuksess og utviklingskostnader, geopolitikk og adferden til de store produsentlandene, energi- og klimapolitikk, utvikling i alternative energiformer og forbruksteknologi, og økonomisk vekst og energietterspørsel. De fleste av faktorene beveger seg som langsiktige trender, men med store bevegelser rundt trenden. Det er sjelden kortsiktige svingninger har synlig betydning for markedssituasjonen om noen år. Eksempler på det er finanskrisen i 2008/2009 og Fukushima-katastrofen i 2011, som vi ser få spor av i markedene i dag.

Det er sjelden kortsiktige svingninger har synlig betydning for markedssituasjonen om noen år

Etter internasjonale regnskapsregler må oljeselskapene verdsette sine eiendeler med utgangspunkt i vår beste forventning om hva de relevante prisene vil være fremover. Og vi må bruke én pris, vi kan ikke bruke et intervall. «Beste forventning» er ikke det samme som å være skråsikker. Når vi vurderer mulige utfall, er intervallet stort. At Equinor for tiden bruker 80 USD/fat som beste forventning, betyr ikke at vi er skråsikre på det, men at vi anser de samlede forutsetningene som underbygger en slik konklusjon som en mer sannsynlig kombinasjon enn et annet sett av forutsetninger.

Det er mulig at oljeprisen i 2030 er 40 USD/fat, eller 150 USD/fat. IEA opererer for eksempel med faste 2020-priser i sine tre scenarioer på 65, 92 og 115 USD/fat, der 92 er prisen i det såkalte STEPS-scenarioet. EIA – den amerikanske energiadministrasjonen – har priser på 43, 78 og 156 USD/fat, der 78 er prisen i «referansescenarioet». Anslag fra uavhengige konsulenter spriker betydelig, og det er ikke en klar retning i forhold til hvordan prognosene er blitt justert de siste månedene. Analyseselskapet Wood Mackenzie har for eksempel nylig økt sine prisforventninger til et nivå som er høyere enn Equinors basisforutsetning.

Equinor tar selvsagt høyde for usikkerheten i prisanslagene når vi bestemmer oss for ulike investeringer. Vi bruker våre langsiktige forutsetninger, men vi legger ikke blindt én pris til grunn. Vi tester prosjektene for ulike utfall, og har robusthetskriterier der vi krever at prosjektene skal være lønnsomme også om markedsprisen blir mye lavere enn i basisforutsetningen. Vi har også en strategi for å være konkurransedyktig i en lavutslippsfremtid, og vi legger derfor til grunn at våre prosjekter må være gode med en mer effektiv global klimapolitikk enn vi ser i dag.

Det er svært lite vi «vet» om hvorvidt langsiktige energipriser bør endres i kjølvannet av koronakrisen, men her er noen faktorer som må vurderes:

  • Investeringene i ny olje og gass blir vesentlig lavere i 2020 og 2021 enn de ellers ville vært. Det samme gjelder leteinvesteringer. Dette bidrar til et strammere marked om noen år enn ellers, men hvor mye?
  • Vil krisen innebære større forsiktighet og høyere lønnsomhetskrav fremover? I tilfelle går markedspriser opp.
  • Økonomisk vekst og energietterspørsel blir mye lavere i 2020 og 2021 enn ellers. Det bidrar til et lavere nivå på energietterspørselen fremover, men hvor mye, avhenger blant annet av gjeninnhentingseffekter, som er vanskelige å spå. Vi så nettopp at Kinas oljeimport igjen har nådd rekordnivåer – er det et signal om at etterspørselen etter hvert vil ta seg opp mot de samme nivåene vi trodde på før?
  • En rask energiomstilling avhenger av teknologiutvikling, utskiftning av energikrevende kapitalutstyr og en vesentlig strammere global energi- og klimapolitikk. Krisen gir mindre kjøpekraft hos det offentlige og i privat sektor. Kan det bety forsinket teknologiutvikling, lavere vekst i alternative energikilder og saktere utskifting av bilparken? FNs klimatoppmøte er utsatt ett år – betyr det at nødvendig klimapolitikk blir forsinket? Eller vil tiltak som EUs Green Deal motvirke slike tendenser?

Slike, og andre faktorer, vurderes i vårt fortløpende arbeid med energiutsiktene og vår beste forventning om langsiktige energipriser. Det kan ikke utelukkes at vår beste forventning endres, opp eller ned, en gang i fremtiden. Hvis det skjer, er det ikke fordi vi «vet» eller er «skråsikre», eller fordi våre forventninger i dag er «feil», men fordi en balansert vurdering av en lang rekke faktorer da tilsier en viss forskyvning av et svært bredt utfallsrom. Og så får vi se om Erikstad da er overbevist om at vi har rett eller tar feil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.