Vår handelsbalanse og bruttonasjonalinntekt tar tempen på hvordan det går med økonomien i landet. Når jeg tenker på eksport, så får jeg bilder i hodet av verdens største handelsflåter. Milliardverdier i eksportert olje og gass fra den norske havbunnen. Tonnevis av tørrfisk, sild og laks til alle verdens matbord. Trelast fra norske skoger som bokstavelig talt har reist byer på kontinentet. Varer og tjenester, fisket, utvunnet, hugget og foredlet i Norge – solgt til en hel verden. Handel i stor skala.

Kanskje ikke rart at en Trondheim-gutt, oppvokst på et butikkgulv, lar seg rive med.

Handelsbalansen har i senere tid fått sin renessanse, godt hjulpet av politikere som stiller spørsmål om hvordan Norge skal få flere økonomiske ben å stå på. I likhet med meg selv opplever jeg at politikerne tenker på hvilke varer vi kan produsere i Norge, som verden har lyst på og som vi kan selge mer av. Det er logisk.

Vi deler gjerne eksport inn i to hovedgrupper: Varer og tjenester. Slik har vi lært oss å regne verdier, fordi vi alltid har vært en råvarebasert eksportnasjon.

Det er lett å telle fat med nordsjøolje og kasser med oppdrettslaks. Det er også lett å telle ordre til verftene og konkrete bestilling av tjenester. Det er vanskeligere å vurdere verdien av et konsept.

Hvor mange kroner og øre kan norsk økonomi tjene på å selge metodikk og ideer?

Likevel vil jeg våge å påstå at det er konsepteksport vi trenger mer av.

Norden er i seg selv en sterk merkevare:

  • Newyorkere snakker om det danske «hygge».
  • I London kan man besøke kafeer som spesialiserer seg på den svenske «fika».
  • Nordic Noir og Nordic Cuisine tiltrekker følgerskarer ute i verden.
  • I Baltikum har jeg mange kolleger som aktivt har søkt seg til oss på grunn av det omdømmet skandinaviske virksomheter har utenfor våre egne grenser

Den skandinaviske samfunnsmodellen har en tiltrekningskraft på andre rundt oss fordi den symboliserer tillit, små forskjeller, høy levestandard og et lavt konfliktnivå.

Selskaper og konsepter som er blitt til i Skandinavia, er preget av disse verdiene. Vi legger opp til å vise enkeltmennesker tillit, vi vil være nedpå og ujålete, og det skal være minst mulig avstand mellom ledere og ansatte.

Hos oss i Reitan Retail kaller vi dette for verdibasert ledelse, og mange ser at vi gjennom å insistere på å etterleve våre verdier, skaper gladere, tryggere og mer effektive medarbeidere.

I 2013 figurerte en vaskeekte viking på forsiden av The Economist med tittelen «The next supermodell – why the world should look at the Nordic countries». Det er ikke bare fisken i havet, oljen på sokkelen og trærne i skogen som utgjør våre konkurransefortrinn. Effektivitet, likestilling og små forskjeller er vel så viktige faktorer.

At et norsk selskap etablerer virksomhet i Europa fører ikke til at den norske velferdsstaten følger med på kjøpet. Men metodikken, systemene og forretningsmodellen som bidrar til et mer likestilt, effektivt og lønnsomt arbeidsliv her hjemme kan eksporteres til utlandet.

Jeg tror på bedriftskulturer som er tuftet på tillit og trygghet. Bedrifter som lar frihet, egeninteresse og engasjement blomstre, blir mer lønnsomme. La oss derfor legge til konsepteksport i verktøykassen, sammen med vare- og tjenesteeksport.

Norge og Norden kan være et laboratorium for fremtidens tillitsbaserte, ansvarlige forretningskonsepter. Vi har mye å fare med.

Det er ikke bare fisken i havet, oljen på sokkelen og trærne i skogen som utgjør våre konkurransefortrinn. Effektivitet, likestilling og små forskjeller er vel så viktige faktorer

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.