Mens utenlandske ambassadører til Norge mener moskeene må overvåkes, mener Kulturdepartementet at det er problematisk.

I 2016 sa Pakistans daværende ambassadør til Norge, Riffat Masood– at «når norske myndigheter bevilger penger til moskeer og andre organisasjoner må de overvåke både moskeens aktiviteter (…), det må være en overvåkningsmekanisme til stede, slik at skattepengene blir brukt på riktig måte». Det samme har Marokkos ambassadør til Norge Lamia Radi gitt uttrykk for i år.

Kulturdepartementet har derimot kommentert overfor Aftenposten at det å gripe inn i interne forhold i tros- og livssynssamfunn «er begrenset av internasjonale konvensjoner om trosfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, for eksempel aktiviteter i en moské».

Begge ambassadørene mener det er viktig med interne granskninger, og at det finnes et sikkerhetsperspektiv hvis staten skal gi støtte til religiøse trossamfunn. Det gjelder både i moskeer og i andre religiøse menigheter. Men i et fredelig land som Norge hender det at vi noen ganger tilsidesetter dette perspektivet.

Pakistans forrige ambassadør til Norge, Riffat Masood.
Pakistans forrige ambassadør til Norge, Riffat Masood. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix)

Etter å ha jobbet med sikkerhetsarbeid i Norge, samt å ha god kjennskap til hvordan slikt arbeid i Midtøsten fungerer, vet jeg at i moskeer i Nord-Afrika er det etterretningstjenesten som foretar interne granskninger og passer på at prekener ikke inneholder materiale som er ekstremt. Det vil si at imamer ikke får sette sammen egne prekener.

Det er ikke blitt avdekket åpenbar finansiering av Oslo-moskeer fra udemokratiske regimer i utlandet, men siden moskeer får statsstøtte, har de heller ikke et stort behov for støtte utenfra. Likevel kommer mange imamer fra utlandet, og preker i moskeene, så en viss form for støtte (eller påvirkning) fra utlandet kan derfor ikke ses bort ifra. Men det finnes lite informasjon på dette, fordi vi ikke har overvåket ressursbruken annet enn gjennom årlige gjennomganger av budsjetter.

Bakgrunnen for nesten all ekstrem tolkning av islam i Vesten er salafismen. Denne tankegangen blir mer populær blant muslimer i Vesten, hvor det sies at ideologien «blomstrer». Salafismen fungerer som en spirituell autoritet, som er adskilt kultur og land. Det vil si at den kan etableres hvor som helst.

Men en slik utvikling skaper reaksjoner hos progressive muslimer. Syrere i Europa synes moskeene her er for konservative, og også ambassadører fra muslimske land i Norge. Både ambassadør Lamia Radi og ambassadør Riffat Masood reagerer på spredningen av ultrakonservative krefter i de muslimske miljøene.

Sophie Matlary
Sophie Matlary

Slik ambassadør Lamia Radi sa om sitt besøk i moskeene i Oslo: «Hele biblioteker må byttes ut – for skriftene barna leser er ikke forenelig med hva de ville lært i hjemlandet sitt, flere av imamene kommer ikke fra Midtøsten engang, og det de lærer bort er uforenlig med tankegangen til storsamfunnet i Midtøsten. Verdiene som læres bort er sjokkerende og radikale. I Norge jobber staten mye med å fjerne all form for negativ sosial kontroll som rammer spesielt unge kvinner, men hvordan kan den norske stat samtidig gi støtte til flere miljøer som selv produserer denne sosiale kontrollen?»

Radikalisering er dessverre et gjentagende fenomen i Vesten. Vi bruker mye tid på å finne ut av hvem som er radikalisert, men lite tid på å finne ut av hvem som radikaliserer. Vi behandler derfor kun symptomene på problemet. I samtale med kolleger som jobber med sikkerhet, både her og i Midtøsten, har jeg tenkt ut tre punkter til bedre sikkerhet:

  • Først må vi gi imamer teologisk veiledning. En imams utdannelse er avgjørende for en moskés ideologi. Det finnes ingen imam-utdannelse i Norge og det er heller ikke et krav at en imam skal være utdannet. Det må endres, og vi må enten hente inn erfarne imamer fra utlandet, eller selv skolere imamer i Norge.
  • Andre punkt er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre sikkerhetsorganer må føre mer etterforskning inn i moskeene. Aller helst bør det opprettes samarbeidspartnere i hver moske, som er i jevnlig kontakt med myndighetene. Om det ikke er mulig, er det viktig med flere informanter i miljøene. Videre må politiet ansette flere med kunnskap om religionen og som har røtter fra Midtøsten.
  • Tredje punkt er at det må legges rammer for hva som kan regnes som akseptabel tolkning av islam i Norge. Det er ingen enkel sak, men det er nødvendig. En ansvarliggjøring av statens rolle må skje, om ikke man foretrekker at stat og religion bli helt adskilt.

De tre punktene jeg har nevnt er avgjørende sikkerhetstiltak om vi skal forhindre radikalisering og terror. Hvis de samme imamene som lærer bort en ultrakonservativ ideologi i Oslo, ville blitt fengslet i hjemlandene sine på grunn av ekstreme holdninger, da er det ingen grunn til at de skal få operere fritt i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.