Mer enn ti prosent av den norske bilparken er nå elbiler, en andel ingen andre land kan vise til. Det har gitt stor internasjonal oppmerksom og anerkjennelse, og politikere rundt om i verden flokker seg til Norge for å høre om vår tilnærming til infrastrukturutbygging, avgiftsregulering, utslippskutt og politikkutvikling.
Det vi ikke omtaler i vår suksesshistorie, er hvordan vi sikrer utnyttelse av gjenbruk på disse elbilene. Her ligger vi langt bak våre naboland.
For hva skjer egentlig med elbilene når det er tid for vraking eller reparasjon?
Svarene fra bilbransjen og politikere er at vi har et robust gjenvinningssystem for vrakbiler og bildeler. Opptil 98 prosent av materialene blir gjenvunnet gjennom ordninger som Autoretur. Så hva er da problemet?
Svaret er at gjenvinning ikke er like bra for miljøet som gjenbruk.
Når en Tesla blir til en én kubikkmeters metallklump, er ikke det like miljøvennlig som om den kunne rullet ut på veien igjen med brukte deler fra en annen Tesla, eller om de delene kunne bli satt inn i en annen Tesla på verkstedet. Dette vegrer verkstedet seg for å gjøre i dag, med frykt for å kortslutte garantien til forbrukeren.
Bilbransjen må ta innover seg at dagens praksis hos elbilprodusentene, hvor verksteder ikke får lov til å sette inn brukte deler uten å kortslutte garantien, må endres dersom vi skal klare å øke gjenbruksgraden i reparasjon av norske biler.
Bilreparasjoner og batteribytter på elbiler skal naturligvis gjøres av kompetent arbeidskraft, og med sikkerhet om at enhver bil som går inn til et verksted, kommer ut igjen med den sikkerheten som forskriftene tilsier. Reparasjonene både kan og ønsker norsk bilverkstedsbransje å gjøre, dersom de får muligheten til det uten at produktgarantien på bilen utgår.
Her vil nok bilbransjen fort peke på avgiftssystemet på elbil som en kjepphest for å få dette gjennomført. I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere.
Når en Tesla blir til en én kubikkmeters metallklump, er ikke det like miljøvennlig som om den kunne rullet ut på veien igjen med brukte deler fra en annen Tesla
Her føres det paradoksalt nok enn mer miljøvennlig politikk for fossilbiler, som har et likt mva-regime på kjøp og reparasjon.
Resultatet er at bilmekanikeren altfor ofte må forklare kunden at det nok er mest lønnsomt å kjøpe ny elbil.
For å kunne gjennomføre en omlegging til mer bruk av brukte deler i reparasjon, trenger vi også å styrke mulighetene til verksteder til å skaffe bruktdeler. Det hjelper lite at viljen til å reparere med brukte deler er til stede på et verksted i Trondheim, hvis mekanikeren ikke aner hvor disse kan kjøpes fra innen rimelig tid.
Her må forsikringsbransjen, verkstedbransjen og bilbransjen samarbeide for å videreutvikle gode logistiske løsninger for samarbeid.
Mange vil nok peke på at å få øke graden av reparasjon ved bruk av brukte deler er krevende, men vi skal ikke lenger enn til våre naboland for å se at dette faktisk er mulig, og at Norge ligger langt bak på dette punktet.
- I Sverige har 14 prosent av alle bilreparasjoner brukte deler.
- I Danmark ligger tilsvarende tall på syv-åtte prosent.
- I Norge brukes under to prosent brukte deler i bilskadereparasjoner, for her gjenvinner vi isteden.
Hva er egentlig klimakostnaden ved en slik strategi?
En livssyklusanalyse av Volvo V60 fra Svenska Miljöintitutet gjorde nylig en beregning av hva dette koster miljøet. For hver bil som repareres med brukte deler, forventes det en besparelse på 193 kilo C02.
Det ble gjennomført 312.000 reparasjoner av kaskoskader på norske bilverksteder i fjor. Dersom kun ti prosent av disse reparasjonene hadde blitt gjennomført med brukte deler, ville vi spart miljøet for mer enn 6000 tonn CO2 (31.200 x 0,193 = 6022).
Det tilsvarer cirka 760 nordmenns totale C02-utslipp i året, og det da med kun ti prosent gjenbruksandel på reparasjoner.
For at vi fortsatt skal kunne klappe oss på skulderen og invitere politikere fra resten av kontinentet opp til oss og vise frem solskinnshistorien i norsk elbilpolitikk, må vi sikre at vi ikke bare er verdensmestere på å få elbiler på veiene, men også tar vare på bilparken vår på en bærekraftig måte.
Det virker som det er bred politisk enighet om at momsfritaket for elbiler skal videreføres, selv om det før eller siden må avvikles. Vi kan ikke vente til det skjer før vi gjør reparasjoner mulig og lønnsomt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.