Vi har med stor glede lest Bjørn Røses «Trettenmilliardersspørsmålet» i DN 30. juni. Endelig en økonom som gir en prinsipielt korrekt fremstilling av fysikken i elbilspørsmålet. Røse var imidlertid altfor forsiktig i sin kritikk av elbilsubsidiene – de tretten milliardene har nær doblet CO2-utslippet!

Vi har skrevet et faglig notat som gir åpen innsikt i problemstillingen klimatisk motivert elektrifisering. Dette ble gjort i samarbeid med en gruppe på cirka ti godt kvalifiserte medarbeidere. Dette notatet behandler elbiler spesielt og elektrifisering generelt fra et fysisk, matematisk og kjemisk synspunkt. Dette ledet til en beregningsmetode og en enkel matematisk formel som beregner forholdet mellom CO2-utslipp for elektrifisert og fossil prosess basert på energieffektivitet. Resultatet avhenger av hvilken type elkraft som er marginal kraft. (Den korte forklaringen: Marginalkraft er den kraften som øker og minker i takt med forbruket.) I dag er marginalkraften kullkraft, og følgelig slipper en elbil av samme vekt som en fossilbil globalt ut cirka dobbelt så mye CO2 som fossilbilen. Når marginalkraften kanskje rundt 2040 blir gasskraft, blir utslippet omtrent det samme. (Ingen har så langt bestridt disse beregningene.)

I et nettmøte med Olje- og energidepartementet fikk vi som eneste motargument at kvotesystemet ville føre til at våre beregninger ikke gjelder. Notatet er oppdatert med fakta som viser at kvoteargumentet ikke er korrekt.

Vår konklusjon i notatet er: Utsett all klimabegrunnet elektrifisering (bortsett fra for eksempel varmepumper) inntil kullkraft ikke lenger er marginalkraft – sannsynligvis vil det skje rundt 2040. Særlig i disse koronatider vil det være godt å spare statsbudsjettet for hundrevis av milliarder til elektrifisering som virker mot sin hensikt og gir økte klimautslipp.

Men hvordan skal Norge kunne oppfylle EU-kravene for ikke-kvotepliktige CO2-utslipp uten å elektrifisere? Det paradoksale er at vi har et avgiftssystem som belønner at man øker det globale CO2-utslippet for å redusere det nasjonale CO2-utslippet.

Dette er en ny stor klimaoppgave for våre politikere: De må forklare EU hvordan dette fungerer og arbeide for at dette systemet endres slik at de som medvirker til utslipp også betaler for det. Notatet inneholder en mulig løsning med å avgiftsbelegge også elektrisk strøm som igjen kan kompenseres med sosialt tilpassede refusjoner. Vi har ikke gått i detaljer på dette. Det første som må gjøres er imidlertid å informere ansvarsbevisste politikere og medborgere slik at de kan forstå sammenhengen mellom elektrifisering, økt forbruk og utslipp. Dessverre har vi lang vei å gå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.