Ti prosent av den norske bilparken er elbiler, og fra 2025 skal alt salg av biler være nullutslippsbiler. I dag skrotes for mange nyere biler og deler som kunne vært gjenbrukt.

Fortsetter dagens praksis, risikerer vi at elbilstrategien forårsaker et gigantisk avfallsproblem. Som et foregangsland har vi både ansvar for og mulighet til å løse disse utfordringene.

Turid Grotmoll
Turid Grotmoll
Helge Leiro Baastad
Helge Leiro Baastad (Foto: Mikaela Berg)

Det er minst tre faktorer som bidrar til unødvendig mye skroting:

  • Bilbransjens produktgarantier
  • Merverdiavgift på elbildeler og reparasjoner
  • Manglende markeder for omsetning av brukte deler.

Det bør være fullt mulig å øke levetiden både for biler og bildeler ved å reparere mer og gjenbruke mer. Dette vil gi store klima- og miljøgevinster, skape attraktive arbeidsplasser og bygge ny kunnskap og kompetanse som resten av verden vil ha nytte av.

Vi foreslår tre nasjonale politiske tiltak:

  • Krav til leverandører og importører: Regjeringen bør utfordre produsentenes garantikrav, slik at bilenes garanti opprettholdes også etter reparasjoner med gjenbruk av brukte deler ved sertifiserte verksteder.

Bilbransjen gir i dag produktgaranti på nye biler, som kan bortfalle dersom det utføres reparasjoner. Vi har forståelse for at produsentene stiller betingelser for å opprettholde garanti, men disse betingelsene er i mange tilfeller er altfor rigide. Elbiler har dyre enkeltkomponenter, som batteripakker, som ved kun mindre skader kan resultere i full erstatning på hele bilen og at bilen skrotes.

  • Endre avfallsforskriften slik at produsenter og importører av elbiler ikke kan motsette seg gjenbruk.

Manglende gjenbruk hindrer etableringen av et velfungerende marked for elbildeler. Norges Biloppsamleres Forening har tidligere også bedt om endring av avfallsforskriften, for å bidra til økt gjenbruk av bildeler og styrket sirkulærøkonomisk tankegang.

  • Utrede momsfritak for elbildeler og reparasjoner.

For at det skal være lønnsomt og attraktivt å reparere bilen fremfor å erstatte med ny, bør avgifter for nybilkjøp og reparasjon harmoniseres. Dagens avgiftssystem favoriserer nybilkjøp av elbil gjennom fritak for avgifter. Det er allerede fritak for merverdiavgift ved omsetning av batteri til kjøretøy, men ikke på andre komponenter. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan avgiftsfritaket for omsetting av batterier skal håndteres.

Dagens avgiftssystem favoriserer nybilkjøp av elbil gjennom fritak for avgifter

Harmonisering i avgifter mellom reparasjon og nybilkjøp kan bidra til å forlenge levetiden for elbiler. Et generelt fritak for merverdiavgift på reparasjonsarbeid vil være et bredt og kraftfullt tiltak for stimulering til sirkulær økonomi.

I tillegg til å be om tiltak fra myndighetene, vil vi arbeide for at bilbransjen og forsikringsbransjen samler seg om to tiltak som kan bidra til mer sirkulærøkonomi:

  • Endre dagens praksis, der vi erstatter med ny bil ved reparasjoner som overstiger 60 prosent av bilens verdi.

Grensen på 60 prosent har vært bransjestandard lenge. Mange kunder vil sette pris på å få splitter ny bil eller kontanterstatning fremfor en reparert bil. En lav grense for kondemnering kan derfor oppleves som en kundefordel, men dette er ikke bærekraftig. Det bør være rom for å flytte denne grensen opp, og dermed forlenge levetiden til elbilene.

  • Samarbeid for et koordinert og velfungerende marked for brukte bildeler.

Pilotprosjekter for økt gjenbruk av bildeler i reparasjoner har vist at markedet for slike deler er underutviklet. For et verksted som ønsker å benytte brukte deler kan det være tidkrevende å lokalisere riktige deler, og å få dem transportert til riktig sted. Vi må derfor bidra til å utvikle bedre løsninger for å koble tilbud og etterspørsel.

Mer gjenbruk av bildeler bør være en lavthengende frukt i arbeidet med å skape økt sirkulærøkonomi.

I Sverige benyttes brukte deler i 14 prosent av bilreparasjonene. I Norge er det tilsvarende tallet to prosent. Hvis vi kan komme opp i ti prosent, vil det tilsvare en klimagevinst på anslagsvis 6000 tonn CO2-ekvivalenter.

Minst like viktig er det å forlenge levetiden til elbiler. Det vil være et gigantisk paradoks hvis systemene rundt nettopp disse bilene skal preges av en bruk og kastmentalitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.