DNs lederartikkel 15. oktober tar utgangspunkt i at elbilstøtte er en kostbar måte å redusere utslipp på, og konkluderer med at elbilstøtten bør trappes ned.

Norsk støtte til energiskiftet – hva angår flytende havvind, karbonfangst- og lagring, samt til elbiler, kan ikke ses i en snever nasjonal kontekst. Man må, som DNV GL gjør i sin analyse av det kommende energiskiftet frem mot 2050, se på de samlede globale konsekvenser: Det internasjonale energisystemet er sammenvevd. Tysklands satsing på solenergi har spilt en avgjørende rolle for fremveksten av denne teknologien. På lignende måte har norsk elbilpolitikk påvirket elbilkostnadene globalt.

Norsk flytende havvind og karbonfangst- og lagring vil ha tilsvarende positive globale effekter.

Hva angår norsk elbilpolitikk, viser en analyse DNV GL bidro til i fjor, at dersom dagens støtteregime forlates, vil Nasjonal Transportplans nullutslippsambisjon for nybilsalg i 2025 ikke bli nådd. Analysen viser at med dagens støtteregime vil 90 prosent av bilene som selges i 2025 være helelektriske. Faller man tilbake til et mellomregime der særregler forsvinner, vil elbilandelen faktisk falle før den vokser igjen, og 90 prosent salgsandel utsettes med ti år.

Om vi fullt ut sidestiller elbiler og biler med tradisjonelle drivlinjer (bensin eller diesel) ved også å påføre veiavgifter innbakt i bensinprisen også på elbiler, vil det gå ytterligere 15 år før målsetningen blir nådd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.