IEAs lavutslippsscenario har fått oppmerksomhet fordi det forutsetter lite eller ingen nye fossile ressurser. Men IEAs rapport viser også at den norske elbilpolitikken ikke er bærekraftig.

I 2019 var energiforbruket per person i Norge nesten fire ganger så høyt som det vi ifølge IEA kan ha i 2050 om vi skal nå klimamålene.

Katinka Holtsmark
Katinka Holtsmark

For å nå klimamålene forutsetter IEA at det gjennomføres kraftige tiltak globalt for å redusere bilbruken, aller mest i byene. IEA er tydelig på at bilparken over tid må elektrifiseres, men like tydelig på at vi må kjøre mindre.

Den norske elbilpolitikken har gitt en raskere elektrifisering enn noen andre land er i nærheten av. Samtidig har den flere problemer knyttet til seg:

  • Subsidiene gjør at vi over tid kjører mer bil og bruker mer energi.

Subsidiene gjør at flere kjøper elbil. Noen av dem bytter ut fossilbilen sin. Men andre bytter ut sykkelturer, samkjøring eller bildeling, og mange vil kjøre mer enn før fordi kjøring med elbil koster lite. Vi ender med å kjøre mindre med fossile biler, men å totalt sett kjøre mer enn før.

Vi løser ett problem: Vi elektrifiserer bilparken. Samtidig forsterker vi et like stort problem: Vi gjør oss mer avhengige av energi.

Subsidiene gjør at flere velger elbil. Men færre velger andre grønne alternativer. Da blir kuttene mindre, og de blir mer kostbare for samfunnet

Ved å bytte ut subsidier med dyrere fossil bilkjøring vil vi i stedet bidra til å løse begge problemene.

  • Subsidiene gjør klimakutt mer kostbare for samfunnet enn nødvendig.

Det finnes mange måter å redusere utslippene fra transport på. For noen er sykkel eller kollektivtrafikk en løsning, for noen samkjøring eller bildeling, for andre elbil. Mange vil over tid kunne gjøre større endringer for å kutte bilbruken, for eksempel flytte nærmere jobben eller bruke mer hjemmekontor. Forskjellige husholdninger og bedrifter vil velge ulike løsninger.

Om fossil bilkjøring blir dyrere, vil alle bli dyttet bort fra fossil bilkjøring, og hver enkelt vil lete etter gode alternativer. Hvilken løsning som er gunstig, vil variere mye mellom husholdninger og mellom bedrifter. Og når vi alle kan velge det beste alternativet for oss selv, blir også kostnadene for samfunnet ved å kutte utslipp lavere enn om alle skal gjøre de samme endringene.

Subsidiene gjør at flere velger elbil. Men færre velger andre grønne alternativer. Da blir kuttene mindre, og de blir mer kostbare for samfunnet.

  • Subsidiene svekker utviklingen av andre grønne teknologier og løsninger.

Et argument for elbilsubsidier er at høyere etterspørsel vil gi raskere teknologisk utvikling. Men fordi subsidiene trekker etterspørsel bort fra andre grønne alternativer, som elsykler eller hjemmekontorteknologi, risikerer vi samtidig å svekke den teknologiske utviklingen på andre viktige områder.

Ved å erstatte dagens subsidier med dyrere fossil bilkjøring vil vi heve etterspørselen etter alle grønne alternativer og gjøre at flere penger og kloke hoder brukes til å utvikle nye løsninger.

  • Subsidiene forsterker andre miljøproblemer.

I store byer representerer bilkjøring et stort miljøproblem. Biler skaper kø, lokalforurensning og støy og beslaglegger store arealer. Dessverre blir mange mennesker i Norge drept eller alvorlig skadet i trafikken hvert år. Også elbiler bidrar til disse problemene, og de blir større når vi kjører mer bil fordi elbiler subsidieres.

Det vil trolig være umulig å løse disse problemene uten å gjøre bilkjøring dyrere, først og fremst i byer, og aller mest i rushtiden. Fordi en større og større andel av bilparken blir elektrisk, må det også gjelde elbiler.

  • Subsidier til lavutslippsbiler øker økonomiske forskjeller

Selv om Kong Salomo og Jørgen hattemaker må betale den samme prisen for å kjøre bil, vil dyrere fossilbilkjøring ofte ramme de rike mye hardere enn de fattige. Fordi Jørgen hattemaker kjøper billigere biler og kjører mindre. De fattigste har ofte ikke engang bil.

Og ikke minst gir avgifter inntekter til fellesskapet. De kan brukes på bedre helsetjenester eller lavere skatt på vanlige inntekter. En liten gruppe kjøpere av dyre biler kommer derimot best ut med dagens subsidier. Og milliardene må tas fra andre, selv om det er vanskelig å se hvem som betaler regningen.

Ved å utfase elbilsubsidiene samtidig som vi innfører målrettet prising av bilkjøring, kan vi løse flere problemer samtidig. Og vi vil oppnå det IEA er helt tydelige på at vi er nødt til om vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader: Vi vil over tid bruke mindre energi i transportsektoren, ikke mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.