Subsidiene er knyttet til reduserte skatteinntekter ved å kjøp og bruk av elbil. Ifølge årets statsbudsjett utgjør samlet elbilsubsidiene 39,4 milliarder kroner i 2022 (Prop.1 LS, Boks 1.1, side 185). Subsidiene har de to siste årene økt med ti milliarder i året.
Med samme økning vil elbilsubsidiene være 50 milliarder kroner i 2023.
Politikerne bruker mer penger på å få folk til å kjøre elbil enn politikerne bruker på de fleste regionale helseforetakene. Basisbevilgningen og innsatsstyrt finansiering til Helse Nord er 20,6 milliarder kroner, Helse Midt Norge 23,8 milliarder, Helse Vest 31,9 milliarder og Helse Sør-Øst 90,5 milliarder kroner (Prop.1 S, side 117, total innsatsstyrt finansieringen har jeg fordelt proporsjonalt på de enkelte helseforetak etter basisbevilgningene på de enkelte helseforetak).
Politikerne bruker mer penger for å få folk til å kjøre elbil enn å ta tog. Statsbudsjettet for 2023 legger opp til å bruke totalt 31,5 milliarder kroner til jernbaneformål, og av dette brukes 5,2 milliarder til å subsidiere togbilletter (Prop. 1 S, side 29).
Elbilsubsidiene gjør at folk velger elbil i stedet for bensin- og dieselbiler. Subsidiene øker antall elbiler på veiene og reduserer antall bensin- og dieselbiler.
Men subsidiene gjør også at det blir flere biler totalt på veiene.
Elbilsubsidiene går til elmotor og batteri, men også til skinnsete, musikkanlegg og komforten med å kjøre bil.
Subsidiene gjør det mer attraktivt for folk å kjøre elbil enn å ta tog og buss, dele bil, sykle eller gå. Subsidiene gjør at færre velger alternativer som å ta tog og buss.
Elbilsubsidiene fremmer en bilbasert infrastruktur. Subsidiene gjør at folk lar være å flytte nærmere jobben og kollektivknutepunkter. Uten elbilsubsider ville folk valgt bosted nærmere jobben og kollektivknutepunkt.
Elbiler forurenser miljøet og skaper eksterne kostnader. Ifølge Statsbudsjettet er marginale eksterne kostnader - eksklusiv CO2 - knyttet til å kjøre el-, bensin- og dieselbiler de samme (Prop, 1 LS, 2022, side 180).
Intensjonen bak elbilsubsidiene er å gjøre noe med menneskeskapte klimaendringer. Elbiler slipper ut CO2 i produksjon. Elbiler slipper indirekte ut CO2 når de lades, fordi ladestrømmen produseres delvis av olje og gass. Forskere i Norge og USA har tatt med disse effektene sine beregninger. De konkluderer med at samlet miljø- og klimaeffekt er null.
Et argument for å subsidiere elbiler er at det skal fremme teknologiske utvikling. Subsidiene øker etterspørsel etter elbiler, og denne økte etterspørselen driver innovasjon. Elbilteknologien er fremdeles umoden. Den kan bli moden i fremtiden. Mens vi venter på et teknologisk gjennombrudd, har politikerne brukt milliarder av kroner til å få folk å investere i en gammeldags bilpark og infrastruktur.
Elbilsubsidiene vrir insentivene i teknologiutviklingen ettersom etterspørselen etter alternative transportmidler reduseres. Det blir mindre lønnsomt å innovere i elsykler, sykler, bildeling og kollektive transportmåter.
Elbilsubsidiene gjør lobby fra bilprodusenter og bilforhandlere mer attraktivt. Subsidiene gjør det mer lønnsomt å lobbe for å opprettholde elbilsubsidiene enn å utvikle ny teknologi.
Stortinget skal i høst vedta budsjettet for 2023. Kutt i elbilsubsidiene gir rom til å bruke penger på andre ting uten å forverre miljøet.
Subsidiene gjør det mer lønnsomt å lobbe for å opprettholde elbilsubsidiene enn å utvikle ny teknologi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.