De fleste prognoser viser at vi nærmer oss en periode preget av såkalt «stagflasjon», som betyr en økonomisk bekymringsfull blanding av inflasjon og svak vekst eller nullvekst. Problemet er at det er for mye penger som jager etter for få varer, samtidig som prisøkningene virker som en brems på økonomien.
Hastigheten og de økonomiske effektene vil variere mellom land. De landene som er rike på ressurser, som Norge, vil trolig slippe unna med færre sår enn de som er mer avhengige av tjenester og produksjonsnæringer.
Uansett vil denne kalde økonomiske vinden blåse overalt i verden. De som driver bedrifter har to prioriteringer: å beholde marginer og å beholde inntekt. Begge er vanskelige å håndtere.
For å klare det første må du kutte kostnader, men prisene på transport og materialer vil antagelig forbli høye eller øke i tiden som kommer. De fleste bedriftsledere kommer trolig til å redusere eller stoppe rekruttering, selv om det kan virke usannsynlig gitt dagens behov for arbeidskraft i noen sektorer.
En annen konsekvens vil være at ledere vil prøve å effektivisere automatiseringsprosesser – forutsatt at de har økonomi til å gjøre det. Bedre produktivitet med færre ansatte, med andre ord.
For å klare det andre må du velte de økte kostnadene over på kjøperne, noe som øker risikoen for at du skremmer bort kundene. For noen bedrifter er dette selvfølgelig enklere å gjøre: Alle må kjøpe mat fra butikken. Men ikke alle må kjøpe nye forbruksvarer og tjenester når de strammer livreimen.
På dette tidspunktet kan det være fornuftig å fokusere på temaer som berører det grønne skiftet. Dermed kan du oppnå økonomisk vekst mens du kontrollerer inflasjonen og reduserer utslippene.
Dersom du kutter ressursbruken ved å effektivisere mer og kaste bort mindre, sparer du penger. Og ved å kunne bevise overfor kundene at man er en grønn aktør, er det lettere å kreve litt mer for produktene. Produktene dine får en «grønn bonus», og i økende grad er det akkurat dét som forventes – ikke minst fordi de fleste bedrifter historisk sett har sluppet unna uten å betale prisen for de sosiale og miljømessige skadene de har forårsaket.
Regjeringen kan bidra ved å innføre skikkelige og godt koordinerte karbonavgifter. Effekten av dette vil være å holde tilbake ytterligere inflasjon som følge av litt avtagende etterspørsel. Prisene vil øke, men sannsynligvis bare litt i de fleste tilfeller, fordi slike avgifter er universelle. De gjelder alt, også produkter vi ikke kan unngå å kjøpe, som betyr at den ekstra prisbelastningen kan spres bredt blant kundemassen.
I det lange løp vil vi nok ikke merke noen stor forskjell på de norske prisene. Samtidig vil vi med denne tilnærmingen få et nytt marked for grønne tjenester. Dette vil skape nye muligheter, fremfor alt for arbeidstagere som ikke finner jobb på grunn av rekrutteringsstoppen som kan komme.
«Men vi ville tape markedsandeler!» roper Norges eksportbedrifter. Kanskje på kort sikt. Men etter slike grønne effektiviseringstiltak ville disse næringene igjen oppnå en fordel. Selvfølgelig trengs det da investeringer. Målrettede lån fra staten vil kunne spille denne rollen, eller lån fra privat sektor. For bankene vet at bedrifter som effektiviserer, som er kjernen i alt i det grønne skiftet, kan nedbetale lån raskere.
Dette leder meg til et siste punkt, som er virkningen av å pålegge energibesparende tiltak. Bare tenk på veksten i isolasjons- og ettermonteringsindustrien som dette ville utløse. Den beste muligheten til å gjøre dette er kanskje i boligmarkedet. Banker kan fastsette lånebeløp i henhold til energieffektiviteten til en bygning.
Jo mer energieffektiv en bolig er, jo mer penger får kjøperen, siden det er mer disponibel inntekt igjen ved månedsskiftet som kan brukes til betaling av lån. En nyttig kortsiktig fordel ville være å kjøle ned eiendomsmarkedet, særlig hvis det blir obligatorisk å nå et visst energinivå før en bolig kan selges.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.