Høyesterett i plenum behandler Nei til EUs søksmål om gyldigheten av Norges tilslutning til EUs energibyrå Acer. Kjernen i saken er om Stortinget har overført beslutningsmyndighet til Acer på en måte som er i strid med Grunnloven. I denne omgang skal Høyesterett bare vurdere om Nei til EU i det hele tatt har adgang til å anlegge et slikt søksmål. Både tingretten og lagmannsretten har tidligere sagt nei.
«EU-byråer» som Acer, har poppet opp på mange områder. I Norge har forvaltningen tradisjonelt hatt vide fullmakter. Derfor er det ikke rart at utviklingen fremstår som faretruende, men sammenligningen treffer ikke.
EU-lovverket på områder som energi, finans og miljø er det statene som vedtar. På komplekse områder kan likevel detaljene by på utfordringer. Enkelt sagt: Sikringen går om ikke strømmen har samme styrke. Toget sporer av om ikke skinnene har samme bredde. Betalinger over landegrensene bør helst komme på den riktige kontoen.
EU-byråene er nettverk, skrudd sammen av forvaltningen i hver enkelt medlemsstat. Krangler om tekniske spørsmål uten politisk eller økonomisk betydning, har nettverkene fått myndighet til å løse med bestemmende virkning seg imellom. De er som en slags minidomstol. Når Norge deltar i nettverk som Acer, kan også vi bli bundet.
EU-byråene er også viktige fordi de er en møteplass, et sted hvor byråkrater kan prates og ta initiativ til utforming av nye regulatoriske strategier. Selv om byråene ikke kan vedta regler blir de på mange måter et symbol på regelverket de passer på i alle dets knøttsmå detaljer. Dette er regler som Norge frivillig har sluttet seg til.
Uten regler finnes intet marked. EUs energiregler og Acer skaper en regulatorisk infrastruktur. Ingen tvinger oss til å selge oljen vår, men vi velger å bruke markedet likevel. Slik er det også med strøm. Det er lettere å demme opp vann enn vind. Som Europas grønne batteri kan Norge selge strøm dyrt og importere billig. Når den regulatoriske infrastrukturen er på plass skal man slett ikke utelukke at norske politikere og kommuner ønsker å tjene penger, spare penger og fremme miljøet. Men det er altså selvvalgt.
Om vi kommer så langt, vil Nei til EU tape kjernespørsmålet om grunnlovsstrid fordi:
- Acers vedtaksmyndighet er liten og gjelder strengt avgrensede tekniske spørsmål. EU-traktatens bestemmelser og EU-domstolens praksis slår fast at EU-byråer bare har lov til å drive med ting som er «lite inngripende».
- Stortinget har på velinformert grunnlag, og basert på en svært god konstitusjonell vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling samtykket til deltagelsen i Acer. Det skjedde riktignok med vanlig flertallsvedtak, men at flertallet bestemmer er mildt sagt vanlig. Vedtak med kvalifisert tre fjerdedels flertall, slik Nei til EU ønsker, er en obstruksjon av det samme demokratiet som de skyver foran seg.
- Enkeltmenneskers rettigheter er ikke berørt. Da bør domstolene være svært tilbakeholdne. Kan Norge ikke delta i byråer som Acer vil det sette hele EØS-avtalen i spill. Og her ligger vel Nei til EUs motivasjon.
Får Nei til EU gå til sak?
Hovedregelen i norsk rett er at man ikke bare kan gå rundt og saksøke noen. Det holder ikke å mene at man har rett, man må også ha en konkret og aktuell interesse. Det avskjærer «busybodies», altså kranglefanter.
Hverken Nei til EU eller medlemmene berøres annerledes av Stortingets vedtak enn andre. Holder Høyesterett fast ved hovedregelen vil Nei til EU tape saken om å få lov til å anlegge det søksmålet som de kommer til å tape.
Høyesterett samles i plenum fordi rekkevidden av hovedregelen ikke er så opplagt. En av årsakene til trygdeskandalen var demokrati- og kunnskapsunderskuddet EØS-avtalen fører med seg.
Deltagelse i EU-byråer er et kjempeviktig spørsmål nå og fremover. Stortinget har selv besluttet å spørre Høyesterett om deltagelse i EUs jernbanebyrå er forenlig med Grunnloven.
Om Nei til EU ikke har en konkret og aktuell interesse, så er den i hvert fall genuin. Nei til EU er en viktig demokratisk aktør på et demokratisk viktig område som folk flest er opptatt av. Og juridiske spissfindigheter til side, er for eksempel forskjellen mellom Acer-søksmålet og klimasøksmålet ganske liten.
Et godt demokrati handler ikke bare om å ha rett, men om å kunne fremme sin genuine overbevisning om viktige samfunnsspørsmål, bli hørt, kanskje tape, men kunne forsone seg med det. Derfor bør Høyesterett la Nei til EU få fremme sin sak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.