Kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett forsøkte nylig på Twitter å oppklare viktige forhold knyttet til kraftmarkeder og energiomstilling. Det dreier seg om overgangen til et kraftnett som tar inn over seg behovene for sol-, vind- og annen fornybar-energi.

Et slikt «smart» strømnett er fleksibelt, i økende grad digitalisert, og koordinert gjennom et fellesnordisk marked: «Å drifte kraftsystemet er altså i økende grad komplekst … Det krever gode planer, bedre it-systemer og gode markedsordninger», var sentrale poenger i Glettes oppsummering.

Kjetil Rommetveit
Kjetil Rommetveit

Det er viktig for strømbransjen å få forbrukerne med på dette, siden mer fleksibel forbruker-adferd er forutsetning for at de nye systemene skal fungere som planlagt.

Siddharth Sareen
Siddharth Sareen

Glette identifiserte mistillit til kraftbransjen som et problem. Det er bra.

Ingrid Foss Ballo
Ingrid Foss Ballo

Vi har over flere år observert (mis-) tillit til kraftbransje og myndigheter i vår forskning på smart strøm, forbrukere og samfunn, både i Norge og i Europa. Men Glette begikk deretter et nokså vanlig kategorimistak: Han antok at problemer knyttet til mistillit først og fremst håndteres gjennom bedre kommunikasjon av fakta.

Svært få av oss vil akseptere fakta dersom vi ikke først stoler på budbringeren.

Satt på spissen: Hva hjelper det med forsikringer om at kraftmarkedene er rasjonelle og legger til rette for grønt skifte og klimavennlige løsninger, dersom du ikke kan betale strømregningen eller holder på å miste strømmen?

I tillegg kommer den overveldende kompleksiteten som Glette refererte til. Selv for dem av oss som fatter interesse er det et åpent spørsmål: Hvem forstår egentlig strømregningen?

I Norge og Europa har man nylig innført såkalt smarte målesystemer, kjent som AMS, avanserte målesystemer. Alle skal nå ha fått en «smart» digital måler installert i sikringsskapet som samler inn forbruks-data som utveksles med nettet.

Den økte flyten av data benyttes for optimalisering og til utvikling av nye produkter og tjenester.

Det er på mange måter en ønskverdig utvikling, men utrullingen av systemene var ikke et eksempel på tillitvekkende adferd:

  • Forbrukerne måtte ta regningen for de nye målerne.
  • Det er ikke mulig å melde seg ut. Folk som har nektet montørene å komme inn i husene er blitt truet med fengsel, bot, eller stenging av strømmen (som nå kan gjøres på avstand).
  • Det er sterke legitime bekymringer knyttet til personvern ettersom de nye målerne samler inn store mengder personsensitive data om aktiviteter i husholdningen.

Den eneste muligheten for å slippe dette var å få en legeerklæring om strålings-sensitivitet (avskaffet nå), en tilstand som er svært omdiskutert og vanskelig å påvise.

Hvorfor skulle eneste vei ut være dårlig (vitenskapelig) underbyggede påstander om stråling, og ikke personvern, en fundamental rettighet som åpenbart er truet av de nye digitale systemene?

Bransjen kan være mer åpen om planer og intensjoner og konsultere forbrukerne – som også er borgere og medeiere

Hvorfor behandle brukere og en skeptisk offentlighet som medisinske tilfeller, ikke som folk med legitime meninger, holdninger og bekymringer?

Kunne ikke kraftbransjen og myndighetene ha utvist tillit til at folk selv kunne fatte rasjonelle beslutninger og kanskje bidra frivillig til omstillingen?

La oss håpe at det ikke er for sent til å forbedre disse forholdene. En grunn til optimisme er det fortsatt sterke offentlige eierskapet til strøm: staten kan gjøre mye, uavhengig av om man tror det er en god idé å kutte forbindelser til kontinentet og Storbritannia eller ei – vi er selv skeptiske til det.

Dette vil også kreve kulturendring i kraftbransjen og i forvaltningen av den.

Her er noen forslag:

  • Det offentlige kan tilby råd og veiledning til dem som ikke forstår strømregningen eller som har problemer med energieffektivisering.
  • Bransjen kan være mer åpen om planer og intensjoner og konsultere forbrukerne – som også er borgere og medeiere av ressursene.
  • Det bør bli mulig å si nei til lignende inngrep i fremtiden.
  • Det offentlige kan tilby støtte til dem som sliter: Ingen bør frykte nedstenging av strøm, hverken vinter eller sommer. Forståelsen av energifattigdom er raskt økende i Europa, for eksempel gjennom nettverket Engager.
  • Politikere kan innføre en grunnleggende rettighet til strøm og gi rettslige garantier for at ingen skal stå uten elektrisitet i hjemmet.

Byr ikke slike ordninger på praktiske vanskeligheter, og kan de ikke misbrukes?

Jo visst, men det er jo også poenget: For å få tillit må man gi tillit.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.