Diskusjonen om fortsatt leting etter og utbygging av nye olje- og gassfelt i Norge går ofte på en avveining mellom klima og økonomi. Klimaeffektene av fortsatte utslipp er udiskutabel, men er det slik at nye olje- og gassprosjekter garantert er lønnsomme for oljeselskapene og Norge?
Kan vi risikere at Norge følger den samme kommersielle strategien som Equinor har perfeksjonert i utlandet: tape penger og samtidig ødelegge klimaet?
Olje og naturgass har historisk vært billigst både til elektrisitetsproduksjon og transport. For ti år siden kostet en utbygging av solenergi fire ganger mer enn naturgass og vind var 60 prosent dyrere, noe som gjorde at det ikke var økonomisk lønnsomt å bygge ut fornybar energi uten kraftige subsidier.
Salget av elbiler var ubetydelig i 2010, da bare batteripakken til en Tesla X ville ha kostet mer enn det dobbelt av hva nybilprisen var for en BMW X5 i USA. Innenfor transport hadde petroleumsbaserte løsninger dermed praktisk talt heller ingen konkurranse.
Utsiktene for fortsatt god etterspørsel etter naturgass og olje var dermed gode for ti år siden, gitt at naturgass var kostnadsledende og diesel og bensin var uten konkurranse. Det å bygge ut nye olje og naturgassfelt i Norge kunne da være økonomisk fornuftig gitt gode langtidsutsikter.
Konkurransebildet for olje og gass har dramatisk forandret seg de siste ti årene: Prisene for sol- og vindprosjekter har falt med 70–90 prosent til en total utbyggingskostnad på under 40 dollar per megawattime. IEA erklærte derfor i fjor at solenergi er den billigste elektrisiteten i historien.
Dagens høye naturgasspriser i Storbritannia, pluss karbonavgift, innebærer at kostnaden for innkjøp av naturgass for et naturgasskraftverk er tre-fire ganger høyere enn totalkostnaden for fornybar energi nå. Kullindustrien stenges allerede ned i Europa, i takt med økende tap, og det viser at energimarkedets preferanse for billigste løsninger fortsatt gjelder.
Naturgass er nestemann i køen for nedstenging.
Innenfor transport har batteriprisene har falt med nesten 90 prosent de siste ti årene. Elbiler er i dag betydelig rimeligere i bruk og vedlikehold enn bensin- og dieselbiler og med fortsatt fall i batteripriser, vil elbiler snart også bli billigere å produsere. Innovasjonen er kraftig, og flere av de etablerte bilprodusentene har frivillig satt sluttdato for salg av biler med forbrenningsmotor.
Elektrifiseringen av transportsektoren er på sikt dårlig nytt for etterspørselen etter olje.
FNs siste klimarapport var alarmerende lesning. Verdens innbyggere føler i økende grad på kroppen effektene av vår bruk av fossile brennstoffer med klimaeffekter som hetebølger, tørke, og flommer. Og oppvarmingen fortsetter så lenge vi forsetter å bruke fossile brennstoffer – nå i en takt på 0,25 grader temperaturøkning per tiår.
Det haster derfor å avvikle bruken av kull, naturgass og olje. Nasjoner som representerer nesten 75 prosent av verdens CO2-utslipp har derfor etablert nullutslippsmål innen 2050 – inkludert USA, EU, Japan og Sør-Korea – mens Kina har satt 2060 som tidsfrist.
Og kuttene starter nå. I EU har man vedtatt en 45 prosent reduksjon i utslippskvoter de neste ni årene. Japan, inntil nylig verdens største marked for flytende naturgass (lng), vedtok i sommer en plan om å nesten halvere lng innkjøp innen 2030. USA vil ha en karbonnøytral elektrisitetssektor innen 2035.
Hvis verden når målene sine, vil etterspørselen etter fossile brennstoffer falle dramatisk i årene som kommer.
Historien har vist at olje og gassmarkedene ofte reagerer med voldsomme prisfall på etterspørselsreduksjoner så små som én til to prosent, noe som indikerer en markedsstruktur som er dårlig rustet mot et strukturelt fall i etterspørselen.
I tillegg til at naturgass nå blir utkonkurrert på pris av billig fornybar energi, er det en ytterligere utfordring at kundene de facto har besluttet å avvikle bruken av fossile brennstoffer. EU, USA og Japan må kutte CO2-utslippene med seks-syv prosent årlig skal de nå målene sine innen 2030 – og kuttene vil fortsette inntil landene har avviklet bruken av fossile brennstoffer senest i 2050.
Eller skal vi la «oljelobbyen» forlede oss i å tro at olje- og gassindustrien fortsatt har en lysende fremtid?
Etter hundre år med strukturell vekst i etterspørsel står nå olje- og gassmarkedene nå overfor strukturell nedgang i etterspørselen.
Dette er en virkelighet som beslutningstagerne i olje- og gassmarkedene må bygge inn i sine analyser. Forventningene til prisene om fem år bør være lave, med mindre oljeselskapene tilpasser tilbudskurven sin til en fallende etterspørsel – noe de gjør ved å la være å sanksjonere nye prosjekter.
Når verden går for handling, som vi i fondet First Impact tror, så må Norge også ta et klart standpunkt på hvorvidt vi skal se på dette som en gyllen mulighet til å skape nye vekstnæringer.
Eller skal vi la «oljelobbyen» forlede oss i å tro at olje- og gassindustrien fortsatt har en lysende fremtid? I en verden der det allerede finnes billigere, bedre og mindre klimaødeleggende løsninger?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.