Havbasert vindkraft er blitt aktualisert det siste året, ikke minst som følge av en gryende motstand mot å etablere vindkraftverk på land, men også på grunnlag av et tilsynelatende legitimt ønske om å skaffe verden mer grønn energi og utvikle norsk leverandørindustri.

Ute av syne, ute av sinn – tenker mange.

Hywind Tampen er blitt et prestisjeprosjekt både for Equinor og norske myndigheter. Den norske stat planlegger å stå for 80–90 prosent av utbyggingskostnadene, gjennom oljeskattesystemet og flere offentlige støtteordninger.

Det samme gjelder også for vindkraftanlegget Havsul I, som skal etableres i fjæresteinene utenfor Ålesund kommune.

Hanna Bauge
Hanna Bauge (Foto: CF-WESENBERG)

Ikke rart at næringsaktørene forsøker å selge inn vindkraftteknologi som vår neste store eksportnæring etter oljen.

Det arbeides nå for å etablere en rekke vindkraftanlegg i norske farvann, og det kommer til å bli dyrt for det norske folk. Vindkraft til havs er ikke lønnsomt i dag uten massiv statsstøtte, og det er høyst uavklart om det blir lønnsomt i fremtiden.

Vi i Fiskebåt har forståelse for at alle sektorer må omstille seg om vi skal nå klimamålene, og at energiproduksjonen i større grad må basere seg på fornybare løsninger i fremtiden. Samtidig kan vi ikke overse utfordringene i form av båndleggelse av store areal, vanskeligheter med å utøve fisket og de potensielt store konsekvensene for våre bestander og økosystemene i havet.

Vår prinsipielle tilnærming har så langt vært at vi ikke er imot utbygging av vindkraft på havet, så lenge det gjennomføres uten å ødelegge for landets fiskeri- og miljøinteresser, herunder påvirker fiskebestandene negativt. Ved konflikt må utbygging av vindkraft til havs vike.

Vi må ikke glemme at fisk og annen matproduksjon i havet er blant den mest klimavennlige maten vi kan spise, og dermed også må ses på som et viktig klimatiltak – sett opp mot FNs bærekraftsmål. Ifølge forskningsinstituttet Sintef er silda den bestanden som gir det laveste klimaavtrykket per kilo fisk, og den ligger med dette langt under andre proteinkilder.

Fiskeflåten har som mål bidra til at Norge skal nå flest mulig av disse målene.

Havsul I prosjektet viser at fiskeri- og miljøinteressene blir oversett og/eller bevisst tilsidesatt fra myndighetenes side. Føre-var prinsippet knyttet til gyteområdene for norsk vårgytende sild (NVG-sild) utenfor Mørekysten har hverken blitt utredet eller vært et sentralt tema i noen deler av prosessen.

Myndighetene overser med dette ikke bare fiskerinæringen, men også våre fremste forskere fra Havforskningsinstituttet, som har frarådet å bygge ut vindkraft i viktige gyteområder. I deres rapport fra 2009 om «Marineøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs» uttales det at konsekvensene av å påvirke sildas gytesuksess kan bli formidabel og at myndighetene derfor bør legge en føre-var tilnærming til grunn.

Det er ingen som vet hvilke konsekvenser utbyggingen av Havsul I vil kunne få for NVG-sildebestanden. Denne arten er ikke bare viktig for økosystemet langs kysten vår, men den er også en nøkkelart i det store oseaniske økosystemet. Endringer i dens gytesuksess og vandringsmønster ved Mørekysten kan i verste fall få fatale konsekvenser for andre arter som livnærer seg av silda.

Dette vil til slutt kunne gå hardt utover allerede etablerte, lønnsomme og bærekraftige næringer i Norge.

Vindkraftaktørene presser våre norske politikere og myndigheter og roper varsko om at det haster å komme i gang dersom Norge skal være en del av vindkrafteventyret til havs. Det vil med andre ord ikke å være tid til å vurdere konsekvensene.

Fiskerinæringen har forsøkt å få til sameksistens, men kan ikke lenger være vitne til at myndighetene overser viktige fiskeri- og miljøinteresser og legger til side føre-var prinsippet knyttet til forvaltningen av våre viktigste fiskebestander – i dette industrikappløpet om å bli verdensledende i jakten på grønn energi.

Det vi har sett i Hywind Tampen og Havsul I sakene er ikke sameksistens til havs, men overkjøring og bevisst nedprioritering av en hel næring. Dette må myndighetene og det norske folk ta med seg i de videre diskusjoner, om og hvordan denne nye vindkraftnæringen skal få etablere seg i våre norske farvann.

Fiskerinæringen har bygget landet vårt gjennom generasjoner, og vil forhåpentlig også fortsette å være der i fremtiden, med stor betydning for havnasjonen Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.