Det foreligger nå omfattende planer for å øke energibruken i Norge. Det er planer om mange grønne batterifabrikker, det er planer om bygging av grønne hydrogenfabrikker og det er planer om grønne datasentre. Samtidig skal norsk olje- og gassproduksjon gå som før, men etter hvert med grønn strøm fra land.

Anders Skonhoft
Anders Skonhoft

I sum krever alle disse planene mye ny energi.

Mye av dette bør ikke realiseres, og nye prosjekter bør dekkes opp ved energisparing og bedre husholdering med den energien vi allerede har.

Figuren viser utviklingen av den samlede innenlandske energibruken i Norge de siste 30 årene, bruk av elektrisitet, olje, naturgass, biobrensel og fjernvarme (men forbruket av energiråstoff er ikke med).

Mens forbruket i 1990 var snaue 185 terawattimer (TWh, som er én milliard kilowattimer), var det økt til 212 TWh i 2020. Det gir en årlig, gjennomsnittlig vekst på 0,5 prosent.

Hovedinntrykket figuren gir er at mesteparten av veksten fant sted før årtusenskiftet.

Ved å sammenholde veksten i energibruken med befolkningsveksten og økonomisk vekst (bruttonasjonalproduktet, bnp), kan hoveddrivkreftene bak utviklingen skisseres. Vi finner da at:

  • befolkningsveksten bidro med 0,8 prosent
  • produksjonsveksten bidro med 1,7 prosent (bnp per innbygger).
  • I motsatt retning virket redusert energiintensitet, som falt med 2,0 prosent per år i gjennomsnitt over denne 30-års perioden (energiforbruk per bnp).
  • Dette gir da vekst i energibruken på en halv prosent per år i gjennomsnitt (0,8 + 1,7 – 2,0 = 0,5).

I løpet av de siste 30 årene har derfor energiintensiteten falt betydelig. Mens den var omtrent 0,14 TWh per milliard kroner bnp i 1990, var den redusert til nesten det halve i 2020 (i faste priser).

Vi finner den samme tendensen til redusert energiintensitet i stort sett alle rike land, og i mange land har reduksjonen vært betydelig sterkere enn i Norge.

Basisscenarioet i Solberg-regjeringens perspektivmelding viser en forventet vekst i bnp per innbygger på 1,3 prosent per år de neste årene. Det er kanskje grunn til å tro at befolkningsveksten fremover blir noe lavere enn de siste årene, og la oss anta 0,5 prosent på årsbasis.

Redusert energiintensitet i norsk økonomi de neste 20 årene, som i perioden 1990 til 2020, betyr da en reduksjon i den innenlandske energibruken på 0,2 prosent årlig fram til 2040 (0,5 + 1,3 – 2,0 = -0,2).

Mange vil kanskje innvende at så sterk reduksjon i energiintensiteten ikke er realistisk ut fra alle de såkalte grønne planene som foreligger for energibruken i årene fremover.

I NVEs nylig fremlagte kraftmarkedsanalyse ventes det således en økning i elektrisitetsforbruket og også en viss økning i samlet energibruk (Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 – 2040). Andre analyser peker i retning av langt mer energisparing og energieffektivisering enn de seks TWh i kraftmarkedsanalysen til NVE. Blant annet i den ferske utredningen «Energipolitikk på naturens premisser» fra organisasjonen Motvind argumenteres det grundig for dette.

Energi er en knapp ressurs, og den blir stadig knappere, som følge av klimakrisen og bortfall i bruken av fossil energi. Samtidig betyr fortsatt økonomisk vekst og utbygging av mer fornybar energi store miljøinngrep og ødelagt natur.

Som påpekt av Det internasjonale naturpanelet står verden og Norge ikke bare ovenfor en klimakrise, men også en miljøkrise, med bortfall av verdifull natur, arter og biodiversitet. Mange av de såkalte grønne planene som foreligger for mer energibruk, men også mer naturødeleggelser, er derfor dårlige ideer.

Energisparing og energieffektivisering må isteden trappes opp, og energiintensiteten i norsk økonomi må reduseres sterkt, i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale energibyrået (IEA). En reduksjon i energiintensiteten de neste 20 årene som de siste 30 årene, med to prosent på årsbasis, er svært realistisk.

Energisparing og energieffektivisering må isteden trappes opp, og energiintensiteten i norsk økonomi må reduseres sterkt

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.