Norges velferd er bygget på vår evne til å utnytte naturgitte fordeler til nasjonal verdiskaping. Det kan også skje fremover, ved at kraft fra havvind føres til Norge for omstilling og næringsutvikling.
Det vil kreve statlig styring som kan gjennomføres ved å etablere en modell der:
- Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
- Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
- Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.
Norge er det landet i vår del av Europa som har ressursgrunnlag for en meget stor utbygging av fornybar kraft. Mens våre naboer gjerne vil kjøpe slik kraft for å oppnå en rask reduksjon i sitt forbruk av fossil energi, har vi teknisk og kommersiell kompetanse til å nytte kraften som innsatsfaktor i næringsvirksomhet til erstatning av oljevirksomheten.
Maksimal verdiskaping skjer ikke ved at vi blir en langsiktig råvareeksportør av kraft til fortrengsel for norsk næringsutvikling.
Regjeringen foreslår, etter britisk modell, å tildele arealer for havvind ved auksjon mot betaling av arealavgift. Da vil kraftprodusentene stå fritt til å selge kraften der de får best betalt, og kraften vil kunne føres ut av landet til markeder med underskudd på fornybar kraft.
En felleserklæring fra britisk og norsk energiminister etter møtet 26. juni peker i retning av at et omfattende eksportsamarbeid med Storbritannia kan være nær forestående.
I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden.
Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.
Ved at det statlige selskapet står som kjøper av all kraft ved auksjonene, kan kraftavtalene styres i den retning som tjener det norske samfunnet, enten de får anvendelse på sokkelen, på fastlandet eller går til eksport.
Selskapet vil kunne nyttiggjøre seg og til dels bygge bro over de store variasjonene som er i produksjons- og bruksmønster.
Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.
… det må være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de benytter kraft fra havvind, til auksjonspris
I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.
Bidrag fra oljeselskapene til det grønne skiftet var en føring da Stortinget vedtok skattepakken til oljeselskapene i fjor sommer. De samlede kostnadene per tonn redusert CO2-utslipp ved elektrifiseringen basert på havvind vil likevel ligge under CO2-avgiften som gradvis skal heves til 2000 kroner per tonn i 2030.
Utbyggingen av kraftproduksjonen til havs og ytterligere elektrifisering av petroleumsinstallasjoner vil skje over tid. Samtidig kan det bli leveranser av kraft fra havvind til fastlandet. Når det sentrale omsetningsselskapet står for koordineringen av kraftavtalene, mens Statnett tar ansvar for kraftoverføring og systembalanse, vil dette kunne skje på en effektiv måte.
Samordningen vil også bidra til styrket konkurransekraft ved fremtidig salg av kraft fra havvind til utlandet.
Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.
Hvis det oppstår fremtidig grunnrente, vil denne organiseringen sørge for at den tilfaller den norske stat.
En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.