De siste ti årene har utviklingskostnaden av solkraft falt med 70 prosent, etter et fall på 30 prosent i tiåret før. Prisreduksjonen er blitt drevet av bedre design og teknologi, stordriftsfordeler i produksjon og lavere installasjonskostnader.

Solkraft er nå den billigste energikilden i mange av verdens energimarkeder, med massive investeringer som et resultat.

Silje Skjelsvik
Silje Skjelsvik (Foto: Benjamin Innbjor Bargard)

Det samme kommer til å skje i havvind. Som med solkraft er kostnaden ved havvind spådd en dramatisk reduksjon i årene som kommer, drevet av teknologisk utvikling og stordriftsfordeler. Der stopper likheten.

Mens solkraft beskrives av kraftutviklere som «lego» på grunn av den enkle prosessen for feltutvikling og installasjon, er havvindturbiner og bunnstruktur avanserte konstruksjoner med kompliserte installasjonsprosesser.

Petter Reistad
Petter Reistad (Foto: Stig Jarnes)

Så fort en energikilde blir bredt lønnsom får den massiv oppdrift fra markedskreftene. Dette løftet skjer for både landbasert vind og solkraft i dag, men har enda ikke nådd havvind. Norge er i en unik posisjon til å akselerere det grønne skiftet og gjøre havvind konkurransedyktig, og vi bør minne oss selv på at denne rollen ikke er en byrde – men en stor mulighet.

For å komme i posisjon til å ri bølgen som er under oppbygging, vil tre steg bli avgjørende:

  • Kompetanseutvikling for folk og industri

200.000 nordmenn jobber i olje- og gassnæringen, og de har gjort Norge til en teknologisk stormakt i offshore petroleumsindustri. Disse sitter på verdensledende kunnskap og erfaring som er gull verdt når havvindnæringen skal utvikles. For å akselerere det grønne skiftet må det legges til rette for bred kompetanseutvikling innen havvind.

I havvind har vi en unik mulighet til å forme en industri fra bunnen av, med klima- og bærekraftsfokus fra start – ved inkludering av komponenter som livsløpsanalyse av materialer, miljø og klimaavtrykk. Akademia har tatt utfordringen og fører an i både forskning og utvikling av nye kurs, for eksempel ved BOW-senteret og Universitetet i Bergen.

Det må finnes en enkel vei fra fossil til fornybar for folk og industri.

  • Utvikling av nye forretningsmodeller gjennom datadeling

Vi trenger leverandørindustrien på lag for å kunne realisere potensialet til havvind. Utstyrsprodusenter har lenge tviholdt på eierskapet til dataene utstyret deres produserer, noe som skaper «lock-in» og forhindrer effektiv konkurranse. Operatørene må få eierskap over dataene sine og tilrettelegge for effektiv datadeling, i sanntid. Slik kan terskelen for å bytte leverandør av drift og vedlikehold av vindparker senkes, til fordel for underleverandørene som driver best og billigst – noe som vil fremme konkurranse og innovasjon.

Norge er i en unik posisjon til å ta teten i denne utviklingen. Vi har en verdensledende leverandørindustri (som har behov for oppdrag) og kanskje verdens mest digitale offshorenæring, der datadeling mellom operatører og leverandører allerede finner sted og nye forretningsmodeller – som oppetid-«as-a-service» – prøves ut. Få land i verden har bedre utgangspunkt for å skape et komplett økosystem for havvind.

  • Kostnadsreduksjon ved utvikling og drift gjennom digitale løsninger

Fremtidens havvindutvikling er avhengig av å maksimere potensialet for effektivitetsøkning som digitale verktøy og datadeling kan gi. På samme måte som koronakrisen har vist at digitale verktøy kan effektivisere alminnelige arbeidsprosesser, kan design, utvikling, produksjon og installasjon av havvindparker revolusjoneres ved datadeling mellom utviklere og leverandører, og en digital-først-tankegang.

Vedlikehold og inspeksjonskostnader på havvindparker kan være flere ganger høyere enn på land, men kan reduseres ved hjelp av digitale løsninger. For de virkelig store kuttene trengs robotisering. Droner – både for inspeksjon med visuell datainnsamling og enkle vedlikeholdsoperasjoner – vil kunne dramatisk redusere behovet for å frakte personell offshore, enten med båt eller helikopter, og kutte opp mot 80 prosent av kostnadene ved visse inspeksjons- og vedlikeholdsoppgaver.

Spørsmålet er ikke om, men når havvind blir lønnsomt helt uten subsidier, og når Norge skal gå inn med full tyngde. Vi mener tidspunktet er nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.