Regjeringen la frem stortingsmeldingen «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» 11. juni. Den er Norges første helhetlige energimelding for alle relevante energikilder og energibærere. Men er meldingen ambisiøs nok? Går omstillingen raskt nok?

Og hvordan vil en mulig ny regjering følge den opp?

Tore Guldbrandsøy
Tore Guldbrandsøy (Foto: Jon Skille Amundsen)

Norge er avhengig av EU som eksportmarked og må møte EUs utslippskrav, samtidig som vi leverer konkurransedyktige produkter som gir varige arbeidsplasser. Myndighetene må balansere mellom å stimulere til nyskapning og å unngå å støtte «månelandinger» og aktivitet som ikke er konkurransedyktig.

Energimeldingen gir et klart signal om at olje og gass vil være viktig for Norge i lang tid, men de konkrete satsingene på fornybar energi virker noe forsiktige.

Viktigste tiltak er økning av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030

Rystad Energy har vurdert meldingen for de viktigste energikildene og energibærerne:

  • Olje og gass: Dagens rammebetingelser videreføres, med noen skjerpede krav til utslippsrapportering og synliggjøring av klimarisiko. Viktigste tiltak er økning av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030, som vil stimulere til videre elektrifisering. Inntektene kan bidra til finansiering av det grønne skiftet. Terningkast 6.
  • «Blå» hydrogen som kan produseres fra norsk gass og «grønn» hydrogen produsert med vann og fornybar energi. Veikart er utarbeidet, men uten tallfestede ambisjoner eller klare skiller mellom blå og grønn hydrogen. Regjeringen vil bidra til økt innenlands bruk og fullskalaprosjekter og vurderer garanterte priser. Piloter og forskning blir støttet med 200 millioner kroner i 2021 (som tilsvarer prisen på én av de cirka 170 olje- og gassbrønnene som bores årlig). Krevende område, men regjeringen kunne tatt større risiko. Terningkast 4.
  • Vindkraft på land: Regjeringen vil på sikt gjenoppta konsesjonsbehandling av nye lisenser, med større vekt på natur og lokale interesser. Vil innføre produksjonsavgift til lokale myndigheter. Forsiktig relansering. Terningkast 5.
  • Vindkraft til havs: Det planlegges for budrunder for Sørlige Norsjø 2 uten støtteordninger, men med garantert prisnivå. Enova-støtte for Utsira Nord, som krever flytende installasjoner. Tildelinger planlagt i 2022. Nye områder vil vurderes for åpning. Bra trykk. Terningkast 5.
  • Vannkraft: Potensialet for økt kapasitet er estimert til 15 prosent av total kraftproduksjon i Norge i 2020, men nye konsesjoner vil være avhengig av elpriser og miljøhensyn. Forsiktig tilnærming med læring fra vindkraft på land. Terningkast 5.
  • Elektrifisering/nettverk: Ulike scenarioer for fremtidig kraftbehov og produksjon. Tiltak for økt nettkapasitet, fjerning av flaskehalser, bedre regulerbarhet, økt utveksling med utlandet og effektbaserte tariffer. Statnett blir ansvarlig for nettet til havs, der industriaktørene skal dekke nettverkskostnad. Fortsatt rom for enda bedre helhetsplanlegging for å sikre nok elektrisitet for industriutvikling. Terningkast 5.
  • Batterier: Det er vist stor interesse for oppstart av batteriproduksjon i Norge, drevet av enorm etterspørselsvekst kombinert med vår tilgang på kraft og metaller. Noen Enova-støttede piloter pågår. Et veikart for batteriproduksjon bør utarbeides snarlig. Terningkast 4.
  • Metaller: Åpningsprosess for utvinning av havbunnsmineraler og videre kartlegging. Vil ta lang tid til første metall er på dekk. Terningkast 4.
  • CO2-fangst og lagring: Regjeringen har gitt betydelig tilskudd til fase 1 av Longship og Northern Lights-prosjektene og vurderer statlig eierskap ved videre utvidelser. Europeiske industriaktører viser stor interesse for CO2-lagring, men det er ventet skarp konkurranse fra andre land som Storbritannia. Terningkast 5.
  • Solkraft: Sol kan overraske, og Rystad Energys 1,5-graders globale scenario ser vekst på størrelse med vind – og betydelig større vekst i sol enn det internasjonale energibyrået IEAs Net Zero-scenario. Noen mindre tiltak og noe støtte til forskning og utvikling, men lite nytt for en global vekstbransje. Terningkast 3.

For å nå 1,5-gradersmålet for global oppvarming er det ikke behov for å øke de totale globale investeringene i fossil og fornybar energi, men fornybarandelen må økes kraftig – fra et gjennomsnitt på 24 prosent de siste ti år til 63 prosent innen 2030 og 84 prosent innen 2050.

I dette bildet vil det være smart av Norge å fortsette å produsere konkurransedyktig olje og gass samtidig som vi diversifiserer og øker satsingen på andre energikilder. Disse grepene må tas nå.

Høstens stortingsvalg vil vise om politikerne kan gjennomføre og videreutvikle grepene i energimeldingen for å utnytte Norges muligheter til å forbli en energistormakt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.