Norge har forpliktet seg til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser med 40 prosent frem til 2030. Dette måles i forhold til utslippet i 1990 på cirka 50 millioner tonn. I et innlegg i DN 4. november gir Stian Mathisen inntrykk av at sterk økning i produksjon av vindkraft er vårt beste kort for å nå målet. Det er høyst diskutabelt.

Vindkraft har ingen klimaeffekt før den erstatter fossil energi med elektrisk strøm. Det altoverskyggende problemet er at dette går svært tregt.

Vårt utslipp av klimagasser har ligget ganske stabilt rundt 52 millioner tonn de siste 25–30 årene. Forpliktelsene innebærer at dette skal reduseres med 20 millioner tonn, eller cirka fem prosent per år, frem til 2030.

I 2017 ble det registrert en nedgang i utslipp av klimagasser på 1,7 prosent. Fortsetter denne nedgangen (som er statistisk usikker) vil vårt utslipp av klimagasser bli 43 millioner tonn i 2030. Altså ikke engang halvparten av det vi har forpliktet oss til.

For å få et begrep om størrelsesorden på tall, går vi ut fra at vårt utslipp av klimagasser på 52 millioner tonn er direkte relatert til vårt totale forbruk av fossil energi på 143 terawattimer (TWh). Én million tonn CO2 tilsvarer da 2,75 TWh, og 20 millioner tonn cirka 55 TWh. Dette er brutto energi i olje, gass og kull. Ved overføring til nettet tapes cirka 50 prosent av den fossile energien, noe som gir cirka 28 TWh i ren strøm.

Sammenligner vi dette med Statkrafts anslag for et kraftoverskudd på 23 TWh allerede i 2025 (ifølge strategidirektør Henrik Nissen Sætness i Statkraft i innlegg i DN 7. mars) mangler vi bare fem TWh for å oppfylle forpliktelsene på 40 prosent reduksjon av klimagasser frem til 2030. I 2017 var eksportoverskuddet 15 TWh, så det er ikke i dag noen mangel på fornybar kraft.

På de 11 årene frem til 2030 er det ingen dristig tanke at havvind vil være fullt ut konkurransedyktig med annen energiproduksjon og kan ta den siste biten av vårt totale behov for fornybar energi – og mer til.

Problemet i dag ligger ikke i mangel på fornybar kraft, men som presist uttrykt av direktør Sætness: « … utfordringen for å lykkes med elektrifisering er på forbrukssiden, ikke på produksjonssiden».

Det gir samtidig et hint om at fortsatte investeringer i landbasert vindkraft er et dårlig mål på vår suksess i klimasammenheng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.