I Dagens Næringslivs spalter diskuteres det hvor stort potensial det er for opprusting av infrastrukturen i norsk vannkraftproduksjon. Det strides om hvor stort potensialet er, men det er enighet om at så lenge vannkraft beskattes på dagens nivåer vil dette potensialet ikke tas ut på grunn av manglende lønnsomhet.

Eric Nævdal
Eric Nævdal

Budskapet ble senest gjentatt i innlegg her i avisen torsdag, fra Knut Kroepelien i interesseorganisasjonen Energi Norge: «Vannkraften trenger en skattereform».

For oss som ikke kjenner bransjen fra innsiden, virker dette nokså merkelig, siden 90 prosent av norsk kraftproduksjon er eid av det offentlige og det er det offentlige som mottar både skatt og overskudd. Vi risikerer at betydelige deler av norsk natur overstrøs med propeller som er uønsket i nabolaget, og forklaringen er at norske kraftselskap ikke ønsker å betale skatt til det offentlige, fordi da blir overskuddene som utbetales til det offentlige ikke store nok.

Vet de ikke hvem de jobber for?

Riktignok kan deler av kraftbransjen rettferdiggjøre seg ved at de er eid av kommuner og fylkeskommuner, mens skattepengene innbetales til staten. Det er en forklaring, men det er ikke en god unnskyldning.

Dersom investeringer er lønnsomme og sparer norsk natur for unødige belastninger, burde de gjennomføres uavhengig av om den finansielle gevinsten tilføres det offentlige gjennom skatt eller overskudd.

Når det gjelder Statkraft er det vanskelig å se at det finnes noen rasjonell årsak til at disse investeringene ikke gjennomføres. Bedriften er eid av staten, og skatten betales til staten. Om ledelsen ikke ser at skattemotiverte investeringer eller fravær av slike er samfunnsøkonomisk uheldig, burde eieren informere om det prompte.

Det er dessverre grunn til å tro at Statkraft konsekvent tror at det er viktig om det utbetaler penger i form av overskudd eller i form av skatt. Inntil nylig reduserte Statkraft sin skatt ved å plassere midler i sin egen bank i Belgia og truet med å saksøke staten da selskapet fikk beskjed om å betale tilbake. Eierne burde påpeke at selv om Statkraft er pålagt å drive etter forretningsmessige prinsipper, er skatteplanlegging ikke en del av kjernevirksomheten.

Det er i grunnen lett å bli kynisk over hvor fristilt dette markedet er fra å ivareta det overordnede perspektivet som burde ligge til grunn for norsk kraftproduksjon og –distribusjon. Vi husker alle hvor forferdelig dyrt, nærmest fysisk umulig, det ville være å trekke en kraftkabel over Hardangerfjorden. Kraftbransjen brukte betydelige krefter, og med det mener jeg lobbyvirksomhet og mediepåvirkning, på å overbevise regjering, storting og opinion om dette. Dagens entusiasme for kabelbygging forteller oss akkurat hvor mye dette var å stole på.

Denne nokså kostnadskrevende innsatsen på lobbyisme teller forresten som en kostnad som kan trekkes av på skatten, så den er relativt billig for kraftselskapene, men jeg tror de fleste norske skattebetalere hadde sett at midlene hadde blitt brukt annerledes.

Norsk kraftproduksjon er skjermet fra utenlandsk og til dels privat eierskap av flere årsaker. En av dem er at kraftproduksjon og -distribusjon er forbundet med betydelige negative bivirkninger, i form av miljøbelastning. Formålet med det må være at bedriftene i dette markedet skal være seg bevisst sitt samfunnsansvar og ikke bare være opptatt av bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Når kraftselskapene bruker ressurser på å unndra seg dette samfunnsansvaret og unnlater å gjøre gode investeringer fordi de tror det er forskjell på skatt og overskudd, da er det på tide å se nøyere på hvordan dette markedet organiseres.

I det minste må lederne insentiveres på en slik måte at gode investeringer ikke utføres av skattemessige hensyn, men at overskudd og skatt vurderes som jevngode suksesskriterier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.