Miljøbevegelsens kritikk av Equinors plan for utslippsreduksjoner på norsk sokkel kom samme dag som planen, 6. januar. Bevegelsen identifiserer altså dette som sektorens selvforsvar og erkjenner at forsvaret kan bli livsforlengende.

Løfter om kraftige utslippsreduksjoner i utvinningen kan styrke petroleumssektoren politisk både i kjøperland og her hjemme.

Dette viser hvor sårbar Europas gassatsing er: Både kjøper og selger kan velge å kaste kortene. Equinors ambisiøse planer for utslippsreduksjoner er en forsvarsdisposisjon som gjenspeiler sårbarheten til Norge, først og fremst for vår gass i Europa.

I motsetning til den norske gassen selges olje daglig som andre masseprodukter i et verdensmarked med navnløse kjøpere, fordi transport og lagring er billig. Salg av gass, derimot, krever partnerskap, siden det oppstår avhengighet mellom selger og kjøper gjennom de investeringene begge må gjøre.

Forholdet mellom kjøper og selger av gass i Europa ligner litt på det å finne livspartner, i den forstand at partnerskap gjør individer gjensidig sårbare. «Ekteskapet» innebærer noen rammer som reduserer sårbarheten. Rammene er typisk bare delvis forpliktende, noen ganger smertefulle, og kan ofte være krevende i samfunn i endring.

For energileveranser er det særlig gassen som krever tunge investeringer og dermed gjør kjøper og selger gjensidig sårbare over lang tid. Hvis Europa sier nei til norsk gass, vil tapet for Norge være enormt. Hvis Norge sier nei til fremtidige gassleveranser, vil tapet for Europa være enormt, og øke Europas sårbarhet overfor leveranser fra Russland og andre land.

For vår gass gjør en slik gjensidig avhengighet antagelig at både Norge og Europa investerer for lite i gassens fremtid.

Les også Kjetil B. Alstadheims kommentar: Slik ser det ut når klimapolitikk virker dn+

Noe av denne sårbarheten skyldes nasjonalstaters manglende evne til å forplikte seg, ikke minst i klimapolitikken. Et klimamotivert bortfall av kjøpervilje i Europa er et kilent tema, og som nevnt innledningsvis er splittelsene rundt norsk salgsvilje allerede tydelige.

Et viktig spørsmål er om løfter om utslippsreduksjoner i utvinningen er tilstrekkelig til å gi norsk gass politisk beskyttelse hos oss og i kjøperlandene. Utslippene i utvinning er jo små uansett.

Hvis utslippsreduksjoner i utvinning – og vindmøller – ikke er nok, så trenger Norge karbonfangst og -lagring (CCS). Et mer spisset forslag er at Tyskland, Nederland og andre europeiske land kan forplikte seg til naturgass gjennom en fellessatsing på fangst og lagring.

Europeisk eller norsk-tysk satsing på karbonfangst og -lagring kan være ekteskapskontrakten Norge trenger og Tyskland vil inngå.

Nullutslipp i utvinning kombinert med felles satsing på CCS kan være et vakkert arrangert ekteskap: Europa sier dermed at landene ikke vil snu ryggen til norsk gass hvis utslippene er håndtert både i utvinningen og i anvendelsen.

Også i Norge er da trusselen om en tidlig miljømotivert stengning av sektoren langt på vei avverget. Begge sider vil sikre seg både deltagelse og innflytelse.

Asgeir Tomasgard
Asgeir Tomasgard
Gunnar Eskeland
Gunnar Eskeland (Foto: Marit Hommedal)

Ekteskapet kan bli bredere, selv om tosidigheten har sin attraksjon for oss – en privilegert posisjon for norsk gass i Europa. Russland kan ønske seg inkludert, hvis Europa forplikter seg til gass i kombinasjon med CCS. Søreuropeere kan ønske å markere uavhengighet til leveranser sørfra og østfra.

For Norges del er satsing på karbonfangst og -lagring uansett nødvendig. Hvis ikke vi får med oss gasskundene våre, vil karbonfangst være desto viktigere for verdien av gassen vår, blant annet gjennom konvertering av gass til hydrogen.

Norsk industri er også generelt klimasårbar, blant annet gjennom prosessutslipp av CO2. Sement er et viktig eksempel, men bare ett av flere. Det å klare strammere, europeiske utslippsmål er svært vanskelig uten gass, og det er lettere hvis gassen kommer med fangst og lagring, på kraftverk eller i form av hydrogen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.