I EU pågår en energirevolusjon presset frem over tid av klimaendringer og satt på speed av den tragiske krigen i Ukraina. Fossil kraft fases ut i rekordfart, og det bygges ut enorme mengder vind- og solkraft.

Parallelt vokser det frem en milliardindustri for å løse iboende utfordringer knyttet til væravhengig kraftproduksjon. Norge har kastet seg på den globale kampen om fremtidens batterifabrikker. Norge har en god mulighet til å hevde seg i det globale batterikappløpet. I potten ligger tusenvis av arbeidsplasser, milliardinntekter og en styrket velferdsstat.

Nils Klippenberg
Nils Klippenberg

Men skal vi få det til, må energinasjonen Norge samle seg i et felles løft. EU-medlemmet Sverige er allerede flere hestehoder foran Norge i sin batterisatsing. Svenske Northvolt er i gang med å planlegge sin tredje gigafabrikk.

Før sommeren skal næringslivsminister Jan Christian Vestre legge frem regjeringens batteristrategi.

Her er tre råd til Vestre om hva regjeringen bør bidra med for å løfte norsk batterinæring.

I et kraftsystem med mye vind- og solkraft er det behov for balansekraft som kan skrus av og på i takt med værendringene. Vannkraften har vært vår balansekraft frem til nå. Nå gir batterifabrikkene oss et alternativ og nye muligheter. Men skal vi være med på batterikappløpet, må vi ha tilgang til store mengder kraft.

Det har vi ikke i det korte bildet. Ifølge Statnett og Norsk Industri/DNV kan Sør-Norge allerede i 2026 få kraftunderskudd.

  • Råd 1: Bygg ut mer fornybar kraft straks. Norge og norsk batterinæring trenger mer kraft nå – ikke i morgen. Vi bør ha en ambisjon om å bygge ut 150 GW havvind til norsk grønn industri og til eksport.

Da investoren Sam Eyde og fysikeren Kristian Birkeland i 1905 etablerte det som i dag er Hydro og Yara og tusenvis av arbeidsplasser rundt om i Norge, spilte staten en avgjørende rolle. Staten la da – og i dag – til rette for at kraftkrevende industri fikk og får tilgang på kraft på lange kontrakter og lav priser. Fortsatt er tilgangen på billig kraft på 20 år lange kontrakter et av norsk kraftkrevende industris viktigste konkurransefortrinn.

I dag ser vi at mange industriprosjekter forblir på tegnearket og ikke realiseres fordi de ikke får tilgang på billig og langsiktig kraft. Slike kraftavtaler er forbeholdt noen få, kraftkrevende industriselskaper.

  • Råd 2: Sørg for at næringslivet – også batterinæringen – får kjøpe billig kraft på lange kontrakter. Det gir forutsigbarhet og villighet til langsiktig satsing.

Dersom norske batteriselskaper skal kunne delta i det globale kappløpet som nå pågår, må vi konkurrere på like vilkår som EU-land. Det gjør vi ikke i dag.

Mye som er viktig for norsk næringsliv, dekkes ikke av EØS-avtalen. Regjeringen forsøker å inngå industrielle partnerskap med EU og Tyskland – uten å ha lykkes så langt.

Et annet eksempel er brexitavtalen, som ilegger elbiler med norske batterier ti prosent toll fra 2027 når de eksporteres mellom Storbritannia og EU.

På tampen av fjoråret skrinla Hydro, Equinor og Panasonic sine planer om å bygge en batterifabrikk med 2000 ansatte. Hydros informasjonsdirektør uttalte da til DN at brexit-tollen var «en av flere ting» som gjorde at satsingen ble skrinlagt.

  • Råd 3: Sørg for at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår som EU-landene.

I Siemens har vi stor tro på norsk batterinæring. Vi leverer avansert teknologi til alle de store batterisatsningene i Norge: Morrow i Arendal, Freyr i Mo i Rana og Beyonder i Stavanger.

I tillegg investerer Siemens, sammen med andre industrielle tungvektere, over én milliard kroner i Morrow i Arendal. Dette sikrer første byggetrinn av Morrows fullskala batterifabrikk i Arendal. Ferdig bygget vil batterifabrikken kunne gi Arendal opp mot 2500 nye arbeidsplasser.

Norsk batterinæring har teknologi, kompetanse og et marked som venter. Investorene har lagt penger på bordet. Nå venter vi på at Vestre og regjeringen også skal levere.

Vi bør ha en ambisjon om å bygge ut 150 GW havvind

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.