I et innlegg i Dagens Næringsliv 8. juli etterlyser Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Harald Solberg fra Rederiforbundet en aktiv politikk på havvind. Jeg kan berolige forfatterne med at denne regjeringen satser.

Kjell-Børge Freiberg
Kjell-Børge Freiberg

Vindkraft til havs står allerede for den største eksporten av varer og tjenester innen fornybarsektoren. Norske selskaper er i front på flere områder, særlig innen flytende havvind.

Kronikkforfatterne ønsker fortgang i arbeidet med å avklare områder hvor vi kan bygge ut vindkraft til havs. Regjeringen sendte nylig på høring et forslag om å åpne opp havområdene Sandskallen-Sørøya Nord utenfor Hammerfest og Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland.

Vi har også bedt om innspill til en mulig åpning av området Sørlige Nordsjø II, og et forslag til forskrift er også del av høringen.

Vi sitter med andre ord ikke stille i båten.

Ryggraden i det norske kraftsystemet er fortsatt vannkraften. Etter hvert har også vindkraft på land blitt lønnsomt. Teknologien utvikler seg raskt, og kostnadene faller. Men fortsatt er det en vei å gå før vi får lønnsomme utbygginger til havs. Disse må også omfatte elektriske anlegg for transport av kraften.

Samlet gjør det at vindkraft til havs ikke er et alternativ for den norske kraftforsyning de nærmeste årene. På sikt kan likevel vindkraft bli lønnsomt også i norske havområder. Derfor foreslår regjeringen nå å åpne områder.

I våre naboland er situasjonen en annen. Tyskland, Storbritannia, Danmark og store deler av verden har et helt annet utgangspunkt enn Norge, der nærmere 100 prosent av strømmen vi bruker allerede kommer fra fornybar energi, i all hovedsak vannkraft. Vår fornybarandel er på hele 70 prosent, og vi har allerede et overskudd av kraft fra fornybare energikilder som vannkraft og vindkraft.

Markedet for havvind ligger av disse grunner derfor ikke i Norge, men internasjonalt. Der kan norske selskaper spille en viktig rolle.

Det er viktig å holde takten oppe i teknologiutviklingen. Vi støtter forskningen gjennom Forskningsrådet, mens Enova er det viktigste virkemiddelet for støtte til demonstrasjon av ny teknologi. Som kjent har Enova mottatt søknad fra Equinor til Hywind Tampen-prosjektet.

Det er heller ikke konfliktfritt å åpne arealer for vindkraft til havs. Her må det også gjøres grundige avveininger, og vi må balansere flere hensyn. Fiskerinæringen og naturmangfold er to eksempler.

Gjennom et godt forarbeid kan vi nå sikre oss at arealene som åpnes er de beste med minst konflikter, samtidig som vi sørger for at de er egnet for å drive videre teknologiutvikling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.