En infrastruktur for hydrogen er endelig på vei mot å realiseres her hjemme, som ledd i Norges klimakur. I høst lyser Enova ut støtte til bygging av fem knutepunkt som skal forsyne primært fartøyer og industri med hydrogen.

Anders Ødegård
Anders Ødegård (Foto: Privat)

Om regjering og virkemiddelapparat våger å være litt ambisiøse når disse produksjonsanleggene dimensjoneres, kan norsk leverandørindustri få et verdifullt utstillingsvindu. Ja, noe nær en gullbillett til et kommende gigantmarked for hydrogenanlegg rundt om i verden.

Men faren er stor for at myndighetene kommer til å holde igjen på dimensjoner og ambisjoner ved knutepunktbyggingen.

Mange offentlige aktører tror nemlig at mye teknologiutvikling gjenstår før hydrogenmarkedet kommer – og at vi derfor bør vente med å «ta i». Men dette er å la én misforståelse lede til en ny.

For det første: EU går for masseproduksjon nå – ikke om fem til år – ut fra en erkjennelse av at vi raskt trenger store mengder hydrogen for å nå klimamålene.

For det andre: EU-oppdrag vi i Sintef har fått, viser hvordan Europa bruker nettopp oppskalering til å gjøre hydrogen konkurransedyktig og klar for storskala utrulling.

Hydrogen kan brukes som drivstoff, industriråstoff og energibærer i kraftsystemet. Klimagevinsten ligger i at hydrogen ikke avgir CO2 ved bruk og derfor kan avkarbonisere industriprosesser og sektorer der reduksjon av CO2-utslipp ellers er vanskelig.

Vi har allerede ledet arbeidet med å bygge Europas største anlegg i sitt slag for fornybarbasert hydrogenproduksjon. Det står i Köln og kan produsere over fire tonn hydrogen daglig. Den kapasiteten vil EU nå tidoble gjennom et nytt Sintef-ledet prosjekt. Men ikke ved å plusse ni likedanne moduler til den første.

I stedet lages storskalaløsninger, noe som alltid utløser innovasjon. Derfor forventes resultatet å bli hydrogen som halverer drivstoffkostnadene i forhold til hva det i dag koster å la tungtransporter gå på diesel.

Og jo mer konkurransedyktig hydrogen blir, desto mer øker sjansen for at vi kan skape hydrogenbasert næringsutvikling og nye arbeidsplasser her hjemme.

Også hydrogenknutepunktene kan gi innovasjoner, om vi «graver litt i pengesekken»: Det vil si bygger knutepunktene større enn hva behovet til de første brukerne tilsier.

Først når løsninger oppskaleres, får vi nyvinninger som vil gi den næringsutviklingen og de arbeidsplassene vi nå øyner. Pluss en kraftig reklameeffekt for norske teknologi- og tjenesteleverandører, som fra før er rike på hydrogenrelaterte tradisjoner og teknologier.

Forestillingen her hjemme om at mye gjenstår før hydrogenteknologi blir kommersiell, har trengt helt inn i sommerens stortingsmelding «Energi til arbeid», som sier: «For at hydrogen skal bli en konkurransedyktig lavutslippsløsning, er det behov for teknologiutvikling langs hele verdikjeden.»

Nå står etablering av et forutsigbart marked i fokus, i tillegg til storskalautbygging. Ikke teknologiutvikling

Dette står i sterk kontrast til det som nå skjer i EU-området. Over 20 milliarder kroner er investert i forskning, utvikling og demoprosjekter innen hydrogenteknologi siden 2009. Nå står etablering av et forutsigbart marked i fokus, i tillegg til storskalautbygging. Ikke teknologiutvikling.

EU er i sin hydrogenstrategi mest opptatt av «grønt hydrogen» – fornybarbasert – men erkjenner at også «blått hydrogen» – fossilbasert, med CO2-fangst og -lagring – trengs på kort og mellomlang sikt.

Norge har store fornybar- og gassressurser pluss lang erfaring med sikker produksjon og håndtering av hydrogen i industriskala. Mange norske bedrifter utvikler og leverer allerede utstyr og tjenester for produksjon, distribusjon, lagring og bruk av rent hydrogen. På toppen kommer forsknings- og teknologimiljøer med verdensledende kompetanse på feltet.

Like fullt har den nasjonale økonomiske støtten til hydrogenaktiviteter vært lite koordinert. Norges hydrogenstrategi, fremlagt i 2020, var heller ikke konkret og tydelig nok.

Under valgkampen har statsminister Erna Solberg riktignok annonsert at hun går for å realisere to svære industrielle hydrogenanlegg, for opptil fire milliarder kroner, i tillegg til knutepunktene. Det er vel og bra, men lett å si i valgkampens hete.

Myndighetenes første sjanse til å vise «hydrogenmuskler» kommer når støtte skal gis til knutepunktene. Mitt råd som hydrogenforsker er: Se litt lenger frem allerede ved denne korsveien, sikt litt høyere og invester mer enn tidligere tenkt. Det vil gi norske teknologi- og tjenesteleverandører sjansen til å skape lønnsom forretning og vise frem alle aspekt av det de kan.

Uten dette er jeg redd mulighetene og markedet flyr fra oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.