Ekspertutvalget Prosess21 ble satt ned av næringsdepartementet i 2018. Utvalget har sett på hva som skal til for at prosessindustrien skal vokse i årene fremover, samtidig som klimagassutslippene skal gå ned. Utvalget kom forrige uke med sin rapport, hvor det meldes om et svært stort behov for ny elektrisk kraft.

Utvalget ønsker at denne nye energien skal komme fra ny, norsk landbasert vindkraft.

Argumentet er at vindkraft er rimelig, og at tekniske endringer i form av større turbiner og høyere turbinmaster ytterligere vil redusere kostnadene i årene fremover.

Anders Skonhoft
Anders Skonhoft (Foto: Wil Lee-Wright)

Når dette Ekspertutvalget skriver om kostnader, er det bedriftsøkonomiske kostnader de har i tankene. Det vil si kostnader ved turbiner og turbinfundamenter, veier og internt ledningsnett, samt driftskostnader ved de enkelte prosjekter. Men dette er bare en del av kostnadene ved landbasert vindkraft.

Det påløper minst to andre typer kostnader.

  • For det første er det kostnader ved å knytte et nytt vindkraftprosjekt til det eksisterende strømnettet. Disse tilknytningskostnadene kan være store, fordi potensielle vindkraftprosjekter ofte ligger langt unna eksisterende hovedledningsnett. For den svært omstridte Fosen-utbyggingen i Trøndelag, var det for eksempel her snakk om flere milliarder kroner. Dette var kostnader som ble dekket av Statnett, og dermed betalt via nettleien til strømkundene (bedrifter og husholdninger). Men dette var uriktig, og nettilknytning skal betales av kraftprodusentene.
  • For det andre, og viktigere, påløper det store kostnader ved rasering av uberørt natur og villmark ved landbasert vindkraft. Og ofte er det slik at det ikke bare er selve utbyggingsområdet som blir rasert av veier og turbiner, men også områder utenfor, med nye kraftledninger og tilførselsveier. Disse kostnadene er ofte vanskelige å fastsette, men må tillegges utbygger.

Tas det også hensyn til disse eksterne kostnadsfaktorene, tilknytningskostnader og kostnader ved ødelagt miljø og natur, finner en at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved vindkraftutbygging kan bli betydelig høyere enn de bedriftsøkonomiske.

Og det er den samfunnsøkonomiske vurderingen som må være avgjørende for om en utbygging skal finne sted eller ikke.

Regjeringen la frem sin Perspektivmelding forrige fredag. Her ble det av en av statsrådene sagt at «forurenser betaler»-prinsippet skal gjelde ved klimagassutslipp. Altså den bedrift eller person som slipper ut klimagasser, skal betale for utslippet.

Det ble understreket at det samme prinsippet også gjelder for naturinngrep som ødelegger natur og miljø.

Regjeringen mener derfor at naturødeleggende vindkraftutbygginger også skal avgiftsbelegges, og at samfunnsøkonomi, ikke bedriftsøkonomi, skal være det styrende prinsipp. Og dette er Ekspertutvalget Prosess21 enig i?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.