Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet, og det innebærer at vi «styrer» all norsk kraftproduksjon og handelen med utlandet. Det gjør vi for å sikre kontinuerlig balanse mellom forbruk og produksjon. Uten en slik balanse vil ikke systemet fungere.

Debatten om elektrifisering som et klimavennlig tiltak, har rotet seg bort i diskusjoner om finurligheter ved EUs kvotesystem og spørsmål om hva som er marginal kraftproduksjon i Europa. Tradisjonelt har dette vært kullkraft, men dette er i hurtig endring. Første halvår 2020 var første gang i historien der fornybar kraftproduksjon var større enn fossilbasert produksjon i Europa samlet (EU27). På bare ett år økte den fornybare produksjonen med 11 prosent, mens den fossile sank med 18 prosent.

I land etter land stenges kullkraftverkene ned.

Omleggingen til økt fornybar produksjon og økt elektrifisering av samfunnet henger sammen. En elbil bruker mindre energi enn en fossilbil, den skaper mindre utslipp og er del av en utvikling der økt elektrisk forbruk går hånd i hånd med økt fornybar kraftproduksjon.

Vi ser samme bildet i hele Europa, men Norge ligger i front av utviklingen. Det er grunnen til at Statnett har anslått at kraftforbruket vil måtte øke med cirka 30 prosent hvis vi skal erstatte det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet (cirka 40 TWh).

Gunnar G. Løvås
Gunnar G. Løvås

Ingen typer kraftproduksjon er uten ulemper, men miljøkonsekvenser og kostnader er ulike. I Norge er kraftsystemet væravhengig. For at det skal fungere, enten det er nedbørssvikt, vindstille eller overskyet, er det en fordel med variasjon i produksjonsteknologier og at vi har forbindelser til mange land. Alle land har ulik produksjonsmiks og kan hjelpe hverandre i situasjoner med over- og underskudd.

Solenergi gir ren energi, men det bidrar dessverre ikke med nevneverdig kraft i vinterhalvåret, når det norske systemet har størst utfordringer.

Vindenergi er fordelaktig fordi det ofte blåser godt om vinteren. Ulempen er at det ikke blåser nok. Lange kuldeperioder kan bety at det samtidig er vindstille. Det er derfor den fleksible vannkraften som redder oss. Her kan vi tilpasse produksjonen til forbruket.

Over tid vil kraftmarkedet gjenspeile at produksjonskildene har ulik verdi for systemet, slik at en fleksibel vannkraftprodusent typisk får bedre betalt per kWh enn en solenergiprodusent.

Sommeren 2020 vil bli husket for ekstremt lave kraftpriser, stedvis flom og mye krafteksport. For første gang i historien har vi opplevd negativ kraftpris i Norge i en enkelttime. Kunden fikk altså betalt for å bruke strøm. Dette fenomenet er utbredt ellers i Europa og er en illustrasjon på at systemet er mindre fleksibelt enn man skulle tro.

I fremtiden venter vi økende variasjon i kraftprisen over døgnet. Vi venter også at prisen vil påvirkes tydelig av vindstyrken i Nord-Europa. Vannkraften opplever store variasjoner i nedbør fra år til år, og dette reflekteres i kraftprisen. Gjennom de to kablene Statnett bygger til Tyskland og England, vil prisvariasjonen mellom våte og tørre år avta noe.

NVE har foreslått endringer i nettleien som innebærer at brukerne betaler mer for effekt («motorkraft») og mindre for energi («drivstoff»). Statnett støtter denne endringen. Effekt vil stadig oftere være både knapphetsfaktoren og utfordringen.

Nettleien kan sammenlignes med et abonnement på bredbånd eller mobil, der det betales en fast pris per måned avhengig av maksimalt forbruk eller avtalt kapasitet. Kraftnettets kostnader er i all hovedsak knyttet til bygging og vedlikehold av kraftledningsnettet, mens energioverføringen er billig.

I praksis er det kundens maksimale forbruk på en kald vinterdag som betyr noe for nettets dimensjonering. I desember måned hjelper det derfor ikke at solcellene leverte energi noen måneder tidligere. Den energien er borte.

For Statnett er det viktig at kundene får et tydelig incentiv til å begrense sitt maksimalforbruk, og unngå at alle forbruksenheter «trekker fra nettet» på samme tid. Noen frykter at dette blir for komplisert for kundene, men vi forventer at smarte digitale løsninger vil hjelpe kundene til å håndtere dette i praksis.

Samfunnet er avhengig av sikker strømforsyning, og kraftsystemet er et komplisert teknisk system. Alle produsenter, nettselskaper og forbrukere henger fysisk sammen, både i Norge og mot nabolandene.

Hensynet til systemets behov, og samspillet mellom de ulike elementene, må vektlegges tungt når energisystemet videreutvikles. Ingen land er like, og løsninger kan derfor ikke nødvendigvis kopieres. Vi må finne de løsningene som passer i Norge.

Norge skulle ha de beste forutsetninger for å opprettholde posisjonen som landet i Europa med høyest fornybarandel og lave kraftpriser – som kan legge grunnlag for ytterligere næringsutvikling og verdiskaping basert på elektrisitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.