Equinors ferske beslutning om å gå for nullutslipp av klimagass på norsk sokkel i 2050 har fått stor oppmerksomhet. Nå viser tall fra anerkjente Rystad Energi at inntjeningstiltak som i seg selv gir små klimagevinster, trolig kan betale for resten av sokkelens klimakur.

Utslippskutt på sokkelen vil monne i Norges klimaregnskap, siden olje- og gassutvinning står for en fjerdedel av landets menneskeskapte klimagassutslipp. Brorparten av kuttet som trengs for å få sokkelen utslippsfri, krever tiltak som i bedriftsøkonomisk forstand kun har en kostnadsside.

Men noen utslippsgevinster kan høstes som resultat av andre tiltak. Nærmere bestemt bli en bieffekt av teknologier som snart kan gjøre olje- og gassutvinning mer effektiv – og dermed mer innbringende for Norge. Det positive er at inntekter fra effektivisering altså ser ut til å dekke det klimatiltakene koster.

Teknologiene som åpner for dette, er umodne. Norge bør ta seg råd til å utvikle dem. Offentlig støttet oljeforskning har nemlig vist seg å være god butikk for landet. Ut fra evalueringer anslår Forskningsrådet at én krone til petroleumsforskning gir 30 kroner tilbake til staten. Dette er et viktig koronarelatert poeng. For skal Norge bidra til å redde klimaet når pandemien er over, vil vi trenge et næringsliv med økonomiske muskler til å utvikle klimateknologi.

Tallene fra Rystad er viktige i denne sammenhengen. De viser hvor store utslippskutt hvert grønne tiltak på sokkelen kan gi, og hva disse ventes å gi av kostnader og inntekter.

Tiltakene kan deles i to grupper. «Utgiftssiden» består av flere virkemidler oljebransjen må gripe ganske dypt i lommeboken for å sette ut i livet, for eksempel elektrifisering. I utgangspunktet vil slike tiltak stramme inn også fellesskapets livrem, fordi mindre overskudd i oljeselskapene minsker skatteinngangen.

Lars Sørum
Lars Sørum

Den andre gruppen derimot – «inntektssiden» – består av teknologiske grep som vil gi Norge mer å rutte med. Dette fordi disse løsningene vil gjøre det billigere å ta opp den oljen og gassen som vi uansett skal produsere. I tillegg vil de krympe energiforbruket som går med til utvinningen. Siden kraftbehovet offshore i stor grad dekkes via fossile kilder, vil det gi lavere CO 2-utslipp.

Hva slags tiltak er det som krymper CO 2-utslipp og øker inntjeningen fra sokkelen i samme slengen?

Størst inntjening per kilo spart CO 2 vil to nokså ulike tiltak ha, ifølge Rystad: «Ubemannede plattformer» og «forutsigbart vedlikehold»; altså vedlikehold som systematisk igangsettes til riktig tid i forhold til hva som er optimalt. De spenner altså fra bruk av stordata under oljeleting til automatisert kontroll av boreoperasjoner.

Grepene på inntektssiden kan fjerne kun 1,5 prosent av CO 2-utslippet som må vekk de neste 30 årene, om sokkelen skal bli klimanøytral i 2050. Til gjengjeld er de to nevnte tiltakene så lukrative at de alene, som et regneeksempel, kan betale for fjerning av de andre 98,5 prosentene av CO 2-utslippet.

Tallene fra Rystad et bevis på at det er viktig å ha to tanker i hodet på en gang når klimagassutslipp på sokkelen skal beskjæres: Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom hva som er bra «for butikken» og hva som er bra for klimaet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.