Førsteamanuensis ved UiT og medlem i Senterpartiet Øivind Schøyen hevder i DN 31. mars at «Norge trenger markedsløsninger som skiller mellom prisen på vannkraft som benyttes innenlands og utenlands». Det har han ikke faglig dekning for, så her må det være som senterpartimedlem han skriver.

Nils-Henrik M. von der Fehr
Nils-Henrik M. von der Fehr (Foto: Moment Studio)

Det er verdt å legge merke til at Schøyen går inn for det motsatte prinsipp av det som anvendes for landbruket, der matvarer selges til en høy pris innenlands, mens et eventuelt overskudd dumpes til lave priser på verdensmarkedet.

Kanskje er det ikke så paradoksalt for et senterpartimedlem; bøndene tjener i hvert fall på at innenlandsprisene holdes høye for matvarer og lave for kraft.

  • Hadde Schøyen skrevet som fagøkonom, ville han forklart at et hovedresultat i økonomisk teori er at varer ikke skal selges til forskjellige priser. Grunnen er at de som får varen til lav pris, kan anvende den til formål som ikke gir like stor verdi som å selge varen til høy pris. Det blir ikke industrieventyr av å selge kraft på billigsalg til norske virksomheter som har for høye kostnader til å betale full pris.
  • Fagøkonomen Schøyen kunne også forklart at et annet hovedresultat i økonomisk teori er at økonomisk støtte bør gis direkte, ikke indirekte. Grunnen er at indirekte støtte er lite treffsikker. Hvis formålet er å fremme ny teknologi, bør man gi støtten direkte til forskning, utvikling og bruk av teknologien, ikke indirekte gjennom reduserte kraftpriser.
  • Fagøkonomen Schøyen kunne deretter forklart at et tredje hovedresultat i økonomisk teori er at man ikke behøver å gripe inn i markedet for å korrigere virkningene av det. Hvis man vil kompensere husholdningene for høye strømpriser, gjør man det best ved å benytte de virkemidler man ellers bruker i fordelingspolitikken: skatter og avgifter. I motsetning til reduserte priser vil målrettede skattelettelser og overføringer treffe dem som trenger det, uten å svekke incitamentet til å husholde med den verdifulle strømmen.
  • Sist, men ikke minst, kunne fagøkonomen Skøyen forklart at et fjerde hovedresultat i økonomisk teori er at offentlige utgifter ikke bør knyttes til bestemte inntekter. Grunnen er at inntektene da ikke anvendes på beste vis. Strømstøtte konkurrerer med andre gode formål, og hvor mye som skal benyttes til slik støtte, bør avveies mot de andre formålene.

Bortsett fra at Schøyens forslag ikke har dekning i teorien, lar de seg ikke implementere i praksis. Det er for eksempel ikke mulig å pålegge produsenter å selge en del av kraften innenlands. Produsenter mater inn kraften der anleggene er tilknyttet overføringsnettet og mottar den prisen som gjelder der.

Produsentene har ingen mulighet til å påvirke hvor kraften tar veien.

Det blir ikke industrieventyr av å selge kraft på billigsalg til norske virksomheter som har for høye kostnader til å betale full pris

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.