På bunnen av Nordsjøen ligger verdens største nettverk for transport av gass. Dimensjonene er enorme. Det er rørledninger til Skottland, England, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Norge forsyner kontinentet med fossil gass, i rør som tilsvarer minst tre ganger avstanden fra Lindesnes til Nordkapp i luftlinje.

Fossil gass er handelsvare, men kraftpopulistene vil ikke handle med grønn strøm.

I Nordland finner du Bindal, en typisk distriktskommune som det er mange av. Her er det registrert om lag 80 små vassdrag. De kan med høyere strømpris bli lønnsomme for grønn energiproduksjon. Samarbeid på tvers av landegrenser kan gjøre hundrevis av små vannfall i Distrikts-Norge lønnsomme for utbygging av mini- og mikrokraftverk.

Bruker grunneieren kraften selv, for eksempel til et veksthus, slipper han eller hun nettleie og får en åpenbar konkurransefordel.

Fremtidens kraftkabler er god politikk for distriktene, verdiskapingen og ikke minst klimaet.

Vesle Bindal skal ikke ha muligheten til å eksportere og gjøre forretning på ren energi som kutter klimautslipp. Det er konsekvensen av kraftpopulismen til Ap og Sp. Slik blir Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre frontfigurer i kampen mot fremtiden med slagordet «Alt var bedre før».

Norges raskest voksende parti, Senterpartiet, skaper konstant tvil om det europeiske kraftsamarbeidet (Acer). Dette samarbeidet gir tilgang til stabil kraftforsyning for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samtidig som overskuddsvann blir penger fra turbinene i stedet for mer vann rett i sjøen.

Samtidig er Ap tydelig i sin motstand mot ny kraftkabel til Skottland, Northconnect. NVE-rapporten om de økonomiske virkningene av kraftkabelen tyder på en gevinst for Norge på 8,5 milliarder i nåverdi over 40 år.

Arbeiderpartiet sier nei, fordi «norsk vannkraft ikke skal selges ut av landet» (Hadia Tajik).

Aps Leif Sande vil juble dersom han får stoppet nye kraftkabler til Europa. Han slår fast: «BKK sier Vestlandet risikerer å tape 200–300 millioner kroner årlig på grunn av at de ikke får solgt kraft. BKK taper penger, men ikke Vestlandet»

Et selskap som taper penger på at de ikke får solgt overskuddskraften, er en fare for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser. Det er ikke noe å glede seg over.

BKK er et kraftselskap med hovedsete i Bergen. BKK står for Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap. BKK er som andre norske kraftselskap: De eies i stor grad av det norske folk.

90 prosent av norsk kraftproduksjon eies av stat, fylker og kommuner. Mer enn 200 kommuner har direkte inntekter fra kraftselskapene. Kommuner har skatte- og avgiftsinntekter fra produksjon - eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.

En lang rekke kommuner har også utbytte fra kraftsektoren. I 2017 fikk 63 kommuner mer enn 1000 kroner per innbygger i utbytteinntekter fra eierskap i kraftselskaper.

I klartekst: staten, fylker og kommuner høster milliarder i inntekter fra ren norsk vannkraft.

En kamp mot overskudd i kraftselskapene er en kamp mot dem som bidrar med verdiskaping, arbeidsplasser og penger i kassen til norske kommuner. Kommunene leverer tjenester som barnehager, skoler, sykehjem og helsetjenester.

De fleste vil mene at dette er oppgaver som fortjener hver eneste krone. Aps og Sps kraftpopulisme er i virkeligheten et angrep på fellesskapets midler som bidrar til bedre tjenester der folk bor. De er bekymret for at prisen for strøm kan øke med to øre per kilowattime, men glemmer at fellesskapet har milliardinntekter på strømmen vår.

Det er beklagelig at dette kommer helt til slutt. Men kraftkabler og energisamarbeid er viktig for klimaet. Zeros Marius Holm uttalte at ny kraftkabel til Skottland kan bidra til å redusere utslippene med to millioner tonn CO2 (NRK P2s politisk kvarter 11. desember). Det utgjør om lag fire prosent av norske utslipp og er et av de største enkelttiltakene for klimaet norske politikere kan gjøre på kort sikt.

Klimakrisen er en global krise. Den krever globale løsninger og nasjonale løsninger. Vårt energiforbruk skal gå fra fossil til fornybar energi. Sektoren er i endring, og energisamarbeid er en del av løsningen på utfordringene. Vi kan kjøpe vindkraft fra Skottland og England, og vi kan tilby vannkraft fra Norge. Utveksling, fleksibilitet og samarbeid gir mulighet for grønnere kraft, det er en del av løsningen for å erstatte fossil med fornybar energi.

Vår kollega Sveinung Rotevatn sier det kanskje best: «Noko av det mest besynderlige i norsk energidebatt er korleis eksport av fossil energi er den mest naturlege ting i verden, medan eksport av fornybar energi gjer at (nesten) alle får piggene ut.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.