Manglende kapasitet i strømnettet begrenser både grønn industri- og næringsutvikling, utbyggingen av fornybar kraftproduksjon og våre kutt i utslipp av klimagasser. I tillegg har nettbegrensninger bidratt til dyr strøm og store prisforskjeller mellom regionene.

Situasjonen er alvorlig.

Det ropes etter nettutbygging, men nettutbygging tar tid, koster milliarder og kommer ofte i konflikt med natur og samfunn. Vi skal bygge nett, men vi kan gjøre mer enn det, og andre tiltak kan være både raskere, billigere og mindre konfliktfylte.

Anders Skånlund
Anders Skånlund

Det første nettselskapene må gjøre, er å ta i bruk teknologi som sikrer at det strømnettet vi har, og det vi bygger, utnyttes mer effektivt. Vi må sløse mindre. Strømlinjer har en kapasitetsgrense, og i dag brukes en konservativ, statisk kapasitetsgrense som er satt av de som leverte linjen.

I realiteten er kapasitetsgrensen dynamisk, den avhenger av værforhold og varierer mye over tid. Sensorer, fra blant andre oss i Heimdall Power, kan i dag fortelle nettselskapene hva den faktiske kapasitetsgrensen i en linje er til enhver tid – og den er stort sett mye høyere enn antatt.

Når den reelle kapasitetsgrensen er kjent, så kan kapasiteten utnyttes bedre.

Når reell kapasitetsgrense overvåkes over tid, bygger nettselskapene innsikt til bruk i daglig drift og til vurderinger av nettinvesteringer og nettilknytning for grønn industri og ny fornybar kraftproduksjon.

Studier viser at strømlinjene «normalt» har plass til 25 prosent mer strøm enn det netteierne er klar over. Strømlinjene er med andre ord som firefelts motorveier hvor et felt er usynlig for bilistene. I perioder er enda flere kjørefelt usynlige.

Sensorer som forteller nettselskapene hvilken kapasitet linjene har til enhver tid, kan etableres raskt, uten naturinngrep og uten lange konsesjonsprosesser.

Den nye nettkapasiteten er billig fordi den er gammel – investering­ene er allerede gjort. Det fjerde feltet på «motorveien» har trolig ventet lenge på å bli tatt i bruk.

Det stilles ingen krav i dagens nettregulering om at nett­selskapene trenger å vite hvilken kapasitet linjene deres faktisk har. Vi antar at et slikt krav vil komme, siden manglende nettkapasitet bidrar til høyere kraftpriser, større prisforskjeller, høyere CO₂-utslipp og begrenser den grønne omstillingen av industri- og næringsliv.

I fremtiden vil vi trolig utnytte den dynamiske kapasiteten i strømlinjene effektivt. Noe annet vil bli sett på som uakseptabel sløsing av ressurser.

Fleksibiliteten hos strømforbrukerne vil også tas i bruk – forbrukerfleksibilitet er en annen ressurs som vi sløser med i dag og benytter altfor lite. Batterier og energilagring vil også bidra.

En effektiv og dynamisk utnyttelse av kapasiteten i kraftnettet er en forutsetning for at vi skal utnytte fleksibiliteten i produksjon, forbruk, batterier og annen lagring på en god måte. Og når helheten i systemet utnyttes effektivt, så får de som skal investere i nytt nett et bedre beslutningsgrunnlag. Risikoen for feilinvesteringer går ned, det grønne skiftet skyter fart, samtidig som kostnadene for samfunn og strømkunder begrenses.

Ballen ligger hos myndighetene, som kan stille krav, og hos nettselskapene, som kan ta ansvar og vise vei.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I fremtiden vil vi trolig utnytte den dynamiske kapasiteten i strømlinjene effektivt. Noe annet vil bli sett på som uakseptabel sløsing