«Vet de ikke hvem de jobber for?» spør Eric Nævdal i DN på mandag. Han viser til debatten om det høye skattenivået på vannkraft i Norge som hindrer investeringer i fornybar kraftproduksjon. Samfunnsøkonomen Nævdal mener det må være hipp som happ om kraftverkene som bygges går med overskudd, så lenge skattepengene havner hos det offentlige.

Det er riktig at 90 prosent av vannkraftselskapene i Norge eies av kommuner, fylkeskommuner og staten. Men det er ikke slik at vannkraftskatten deles likt mellom eierne: Rundt 16 av de 20 milliardene vannkraften bidro med til det offentlige i fjor, gikk rett i statskassen.

Dersom kommunale vannkrafteiere skulle følge Nævdals planøkonomiske filosofi, risikerer vi at de kaster bort milliarder på ulønnsomme prosjekter som bare Finansdepartementet ville hatt glede av i form av økt skatteinngang.

Men det største problemet med å bygge kraftverk uten tanke for bedriftsøkonomisk lønnsomhet, er at vi risikerer feil- og overinvesteringer. I dag har vi et kraftmarked som sender tydelige prissignaler om balansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft. Det fikk vi med energiloven i 1991, en lov store deler av verden senere har kopiert.

Markedet – i kombinasjon med strenge konsesjonsregler – sørger for utbygging av de prosjektene som er best for samfunnet. Det har gitt oss Europas laveste strømpriser i over 20 år. Dersom Norges største fastlandsnæring skal gå bort fra å handle økonomisk rasjonelt i sine investeringer, vil det ikke bare ramme kommunene. Det vil også føre til unødvendige miljøinngrep og dyrere kraftproduksjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.