Stein Lier-Hansen i Norsk Industri ber oss kraftprodusenter om å følge opp den endrede kraftverkbeskatningen med å oppruste eldre vannkraftverk (innlegg i DN 30. november). Han hevder at dette skal gi åtte til ti terawattimer (TWh) ny energi.

Det er ikke realistisk.

De store nye volumene av fornybar energi må komme fra vindkraft, uregulert vannkraft og solkraft.

Oppgradering av eldre vannkraftverk vil gi lite ny energi, men kan derimot gi mer effekt og magasineringsevne. Det siste er svært viktig for å jevne ut krafttilgangen og prisene.

Erik Espeset
Erik Espeset

Det er fortsatt altfor svake skatteincentiver til å hurtigoppgradere norske magasinkraftverk.

Oppgradering av et større norsk magasinkraftverk betyr oftest å bygge et helt nytt kraftverk parallelt med det gamle. Det er ikke bærekraftig for miljøet, eller samfunnsøkonomien, at oppgradering skjer for ofte.

Demninger og tunneler i norske magasinverk har en avskrivningstid på 67 år. Vårt største kraftverk, Tafjord 4, ble påbegynt i 1966 – det året jeg ble født. I dag har dette anlegget en bokført restverdi på 100 millioner kroner. Tafjords eiere må altså ta en nedskriving på 100 mill. dersom vi skulle oppgradere nå.

Teknisk levetid er et tøyelig begrep. Den reelle tekniske levetiden for norske vannkraftverk varierer mellom 70 og 100 år. Dersom vi fikk enda bedre skatte- og avskrivningsincentiver, kan vi ta litt mindre teknisk risiko og oppgradere Tafjord 4 etter 70 år, og ikke vente til 80-eller 90-årsdagen.

Jeg er enig med Stein Lier-Hansen at vi bør arbeide videre for å utvikle norsk kraftintensiv industri, og at rikelig tilgang på rimelig, fornybar energi er en forutsetning for dette. For å få til det, må det jobbes helhetlig med flere tiltak:

  • Mer landbasert vind

Når vi trenger 50–70 TWh i ny energi, er det rimeligst å bygge ut mer landbasert vind. Det er ingen lett tilgjengelig fornybar energikilde som kan konkurrere med vind for slike volumer. Norsk Industri bør være mye mer aktive i alle medieflater, og kommunisere dette til folket.

  • Pumpekraftverk uten grunnrente

Det er gode grunner for at nasjonen skal ha grunnrenteskatt på en nasjonal naturressurs. Bygger man et dedikert pumpekraftverk, så bruker man ikke av den nasjonale ressursen, som er regn og tilsig. Derfor burde pumpekraft være unntatt fra grunnrenteskatt.

  • Reduksjon i avskrivningstiden for vannkraftverk

I fremtidens usikre energimarked er sannsynligvis den økonomiske levetiden på et vannkraftverk betydelig kortere enn den tekniske. Dette taler for reduserte avskrivningstider. Jeg regner med at alle økonomer synes at 67 år er lenge.

  • Revisjon av eksisterende vannkraftkonsesjoner

I de fleste norske vannkraftkonsesjoner kan NVE åpne for revisjon etter 50 år. Frykten i bransjen er at disse revisjonene vil øke minstevannslippet og dermed redusere energivolumet samt påføre flere restriksjoner som reduserer magasineringsevnen.

Regjeringen bør sørge for at energivolumet skal opprettholdes eller økes i alle vilkårsrevisjoner, samt at reguleringsevnen bør økes der det er praktisk mulig gjennom heving av demninger etc.

  • Revisjon av vassdragsvernet

Stortingets vern av vassdrag ble innført som en konsekvens av de tidlige, litt for brutale vannkraftutbyggingene. Vassdragsvernet ble like brutalt, og det stoppet i praksis all fornuftig og lite naturinngripende vannkraftproduksjon.

Regjeringen bør sette ned et utvalg som vurderer verneregimet på nytt. Her bør mange hensyn prioriteres mot hverandre – behov for mer fornybar produksjon, naturvern, økt behov for flomsikring og levende bygder.

Og til slutt: Det er ingen god kombinasjon å be oss være med på jobben med å gjøre fornybar energi rimelig i et fremtidig Norge, og samtidig ta fra oss muligheten til salg av opprinnelsesgarantier.

Det er ikke et godt bidrag til fornybarsamfunnet å fjerne opprinnelsesgarantiene, slik det står i Hurdalsplattformen.

Vassdragsvernet stoppet i praksis all fornuftig og lite naturinngripende vannkraftproduksjon

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.