I en artikkel i DN 2. januar hevder forsker Gisle Andersen ved Norce samfunnsforskning at Norsk Polarinstitutt ble instruert av regjeringen til å definere en ny iskant. Påstanden er feil, angriper vår faglige integritet og viser en manglende forståelse for norsk havforvaltning.

Polarinstituttet deltar i utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene. Vi har en særskilt oppgave når det gjelder å fremskaffe kunnskap og gi råd om iskantsonen i Barentshavet. Havisens utbredelse varierer veldig med årstidene, og det er også store variasjoner fra år til år.

Det er ikke havisen i seg selv som alene er verdifull. Iskantsonen, det vil si sonen der havet går over fra å være åpent til å bli dekket av is, er et viktig matfat for flere arter fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og hval. Det som skjer i iskantsonen har også betydning for dyrelivet på havbunnen. Det er de fysiske prosessene i iskantsonen som skaper den store biologiske aktiviteten som er begrunnelsen for iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område. Det er den nye kunnskapen om prosessessene i iskantsonen som gjør at vårt faglige råd er at den bør gå fra 0,5 prosent isfrekvens, det vil si maksimal sørlig utbredelse.

På bakgrunn av de faglige rådene fra oss og andre fatter regjeringen den endelige avgjørelsen om hvilken isfrekvens som skal legges til grunn for forvaltningsplanen.

Norsk Polarinstitutt gir altså forskningsbaserte råd om havet i nord til norske myndigheter og lar seg ikke instruere politisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.