En person med litt økonomiutdannelse vil svare klart nei på et slikt spørsmål, men ifølge tidligere Olje- og energiminister Ola Borten Moe er dette et spørsmål om pedagogikk (NRK «Dagsnytt 18» 15. februar).

15. februar var det høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om åpningen av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Området ble vedtatt åpnet i 2013, etter en konsekvensutredning og påfølgende behandling og vedtak i Stortinget.

I Stortingsmeldingen lagt frem av Borten Moe på vegne av regjeringen ble konsekvensutredningen oppsummert. Det første som nevnes er:

«Dersom det gjøres drivverdige funn kan petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst gi betydelig lønnsom produksjon. Olje- og gassressurser i scenarioene ble anslått å ha en nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kroner i høyt scenario og 50 mrd. kroner i lavt scenario.»

I forbindelse med klimasøksmålet ble det avdekket at disse tallene er fremkommet ved at kostnader er trukket fra inntekter som om de påløp samtidig. Slik vil det selvfølgelig ikke være; lete- og investeringskostnadene kommer først, og driftsinntektene mange år senere.

Man må derfor beregne den såkalte nåverdien av prosjektet. Det gjøres ved å diskontere fremtidige inntekter slik at de kan sammenlignes med kostnader som ligger nærmere i tid.

At dette ikke ble gjort, kommer ikke frem av hverken Stortingsmeldingen eller Konsekvensutredningen.

Det er heller ikke mulig å regne seg frem til nåverdier basert på tallene som ble offentliggjort i 2013. I fjor høst dukket det så opp interne notater skrevet av Oljedirektoratet (OD) i 2013, der man hadde utført nåverdiberegninger. Disse resultatene ble imidlertid holdt tilbake av Olje- og energidepartementet (OED), som er bakgrunnen for saken i kontrollkomiteen.

Hvorfor er dette mer enn pedagogikk?

Beregning av nåverdi er grunnpensum for alle typer økonomiutdannelse, men for andre kan det høres teknisk ut. Det er egentlig ikke så komplisert. La oss ta eksempelet vi startet med. Hvis man har én milliard kroner i dag, kan man investere dem, høste en avkastning, og dermed eie mer enn én milliard i 2040. Én milliard i dag er derfor verdt mer enn én milliard i 2040.

For den norske stat, som i praksis er tungt inne finansielt i all petroleumsaktivitet, betyr det følgende: Når selskapene har store lete- og investeringskostnader det første tiåret, får Oljefondet tilført mindre penger. Det vil si mindre penger som fondet kan investere og høste avkastning av.

De første lisensene i Barentshavet sørøst ble tildelt i 2016. Siden da har Oljefondet hatt en årlig realavkastning på cirka syv prosent. Handlingsregelen legger til grunn tre prosent på lang sikt.

Å late som at én milliard i investeringskostnader utlignes av én milliard i fremtidige inntekter, er derfor feil, uansett hva en tidligere minister – og for så vidt også Høyesterett – måtte mene.

Beløp man velger å bruke på å bygge ut Barentshavet sørøst, kan altså alternativt investeres på andre måter. Hvilken rente man skal benytte, kan til dels diskuteres. Ifølge Finansdepartementet skal man bruke en realrente på fire prosent for samfunnsøkonomiske analyser, mens OED selv opererer med syv prosent ved vurdering av utbyggingsprosjekter. Hvor mye betyr dette for de 50 og 280 milliarder presentert i Stortingsmeldingen?

Basert på tall for årlige kontantstrømmer som vi har mottatt fra OD, har vi beregnet at

  • med fire prosent rente faller verdiene til 19 milliarder og 109 milliarder
  • med syv prosent rente faller de til seks milliarder og 52 milliarder.

Sagt på annen måte: Dersom departementet hadde brukt samme regnemåte som det vanligvis gjør, hadde nettoverdiene falt med mer enn 80 prosent.

Dersom departementet hadde brukt samme regnemåte som det vanligvis gjør, hadde nettoverdiene falt med mer enn 80 prosent

Dette er selvsagt ikke bare et spørsmål om pedagogikk.

Det er etter vår mening svært viktig at det ikke oppgis misvisende tall slik at Stortinget kan fatte riktig beslutning. En utbygging omfatter i tillegg en rekke kostnader som ikke er verdsatt i utredningen; risiko for tap av biodiversitet ved oljeutslipp, mulig tap av inntekt fra fiske, økte klimagassutslipp etc. Stortinget blir bedt om å veie disse kostnadene opp mot de økonomiske gevinstene fra en utbygging, men konklusjonen blir fort feil når de økonomiske gevinstene er presentert på en gal måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.