I DN drøfter fagfolk og aktivister om globale utslipp vil gå opp eller ned dersom Norge faser ut vår petroleumsnæring. Som sosialøkonom finner jeg debatten teoretisk interessant, men som politiker finner jeg den skremmende virkelighetsfjern.

Fremtiden for vår viktigste næring kan ikke reduseres til en vurdering om det gir nasjonale utslippskutt å legge den ned. Bildet vi må se er langt større.

Ketil Solvik-Olsen
Ketil Solvik-Olsen (Foto: Per Thrana)

En politisk nedstenging av norsk sokkel betyr flytting av makt til Midtøsten og Russland, en bråbrems i norsk økonomi, vesentlig økning i arbeidsledighet og trolig en betydelig svekkelse av norsk næringsliv. Både statens skatteinntekter og landets eksportinntekter vil oppleve reduksjon på flere hundre milliarder kroner.

Ærlig talt, i Norge er det mange som ikke vil at vi skal spille fotballkamper i Qatar på grunn av verdisynet der, men vi skal stole på at de ivaretar globale miljøinteresser i gassmarkedet. Seriøst?

Merk spesielt følgende: Den utslippsgevinsten som SSB-rapporten og enkelte forskere hevder vil finne sted, bunner primært i antagelser om at Opec vil bruke sin markedsmakt til å presse opp energiprisene fremfor å øke sin produksjon tilsvarende Norges reduksjon.

Reflekter over det.

Skal vi gi opp vår energimakt, petroleumsnæring og inntekt i håp om at Opecs egeninteresse tilsier at de driver opp energiprisene og derved reduserer globalt energiforbruk, som vil redusere CO2-utslipp?

Jeg synes det er hårreisende når norske «miljøpolitikere» står i fare for å gjøre Opecs egeninteresse til Norges viktigste klimapolitiske virkemiddel.

For å utvide perspektivene enda noen hakk:

  • Hva betyr en antatt prisøkning for global fattigdomsbekjempelse?
  • Hvor mye av sin oljeinntekt vil Opec bruke på å utvikle miljøteknologier?
  • Hvor tungt ligger miljøvern i kulturen i styrerommene i Midtøsten og i Russland?

Ærlig talt, i Norge er det mange som ikke vil at vi skal spille fotballkamper i Qatar på grunn av verdisynet der, men vi skal stole på at de ivaretar globale miljøinteresser i gassmarkedet. Seriøst?

Hele hypotesen om at verden vil etterspørre mindre gass, virker mangelfull når man vet at global etterspørsel etter kull øker. Veksten i Kina og India overgår reduksjonen i Europa og USAs kullforbruk. Tyskland utfordret sine bånd til USA i kampen for å få ferdigstille nye gassrør til Russland som dobler transportkapasiteten.

Ja, det satses også på fornybar energi, men vi må klare å forholde oss til størrelsene.

Noen later som Norge kan ta en gyllen middelvei ved å videreføre status quo på eksisterende felt, men stanse alle nye prosjekter. De må huske at rundt 70 prosent av aktiviteten i den norske næringen handler om å lete, utvikle og investere. I fjor utgjorde det 175 milliarder kroner. Et svimlende beløp. En stans i alt nytt betyr en bråbrems for næringen.

Nedturen i norsk økonomi i 2015 blir bare en fartshump til sammenligning.

Enkelte sier vi må fokusere på det positive ved å «frigjøre arbeidskraft blant fagfolk». Det er en fin måte å snakke om massiv arbeidsledighet. Jeg tviler på det er optimisme som preger norske bedrifter som rammes av økonomisk brottsjø. Jeg tviler på at folk som frykter for å miste jobb, hus og hjem vil løfte frem miljøsaken som sin viktigste kampsak.

Når de ser at arbeidsplasser, utslipp og velstand i stedet flyttes til Midtøsten og Russland, da vil de nok heller bli ekstra forbannet over «udugelige politikere».

Min kritikk betyr ikke at jeg tror «oljealderen» vil vare evig. Tvert imot. Jeg tror sterkt på en verden som i fremtiden domineres av rimelig fornybar energi og kjernekraft. Det vil redusere klodens avhengighet av olje, kull og gass, hvor mange av dagens eksportører ikke legger vestlige idealer til grunn. Men volumene vi snakker om er så store at det tar tid å endre. Vi må sikre at denne vekslingen skjer uten å skape sosial uro, undergrave vårt næringsliv eller ved å leke med autoritære ideer.

Verden sluttet ikke bruke stein selv om vi forlot Steinalderen. Like lite vil verden slutte all oljebruk selv om vi en dag forlater oljealderen. Over 20 prosent av dagens globale oljeproduksjon går til industriell bruk. Det avsluttes ikke selv om vi slutter å bruke olje og gass som brennstoff til energi og transportformål. Siden vi produserer petroleum mer miljøvennlig enn de fleste andre, bør vi være en nasjon som viderefører petroleumsindustrien, ikke avvikler den.

Petrokjemisk industri bør flytte til Norge, ikke bort fra Norge.

Så skal vi selvsagt jobbe målrettet med å bredde ut næringslivet vårt. Vi må fortsette satsingen på vannkraft for vår hjemlige strømforsyning. Vi må stimulere utvikling og nyskapning videre innen mer miljøvennlig petrokjemi, mer fornybar energi, «grønn» aluminium, «grønn» ammoniakk, «grønn» skipsfart og bærekraftig hydrogen.

Ikke alltid fordi vi har et stort hjemmemarked, men fordi vi kan være ledende som eksportør.

Jeg er for eksempel skeptisk til storstilt utbygging av flytende havvind til vår egen strømforsyning. Vår industri kan ikke overleve på en strømpris på én krone per kilowattime når vannkraften i dag sikrer industrien strøm til en liten brøkdel av prisen. Men la oss bruke eksempelvis Norfund til å ta norsk offshore-vindkraft til land som i dag er avhengig av importert olje og gass fra Midtøsten. For dem vil kontroll over egen fornybar energi være et viktig skritt i retning uavhengighet.

Miljøpolitikk må handle faktiske resultater, ikke om gode intensjoner. Min vurdering er at venstresidens «radikale klimapolitikk» vil svekke både det globale miljøet og norske interesser.

Det hjelper ikke om miljøaktivister og venstreradikalere kjemper for en «grønn revolusjon» dersom det i askene av revolusjonen ligger en verden med økte utslipp, mer makt i verdens autoritære energistater og et norsk næringsliv med svekket konkurranseevne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.