Gjennom åtte år med borgerlig regjering har Norge knyttet seg stadig tettere til EU i energi- og klimapolitikken. Da Solberg-regjeringen i 2015 skulle forene Venstre og Fremskrittspartiet, ble løsningen en forpliktelse til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 i samarbeid med EU.

Anne Therese Gullberg
Anne Therese Gullberg

Dermed ble klimasamarbeidet med EU utvidet fra kvotepliktig sektor til hele økonomien.

Men mens EU-tilknytningen løste Solberg-regjeringens klimapolitiske utfordringer, er det nettopp EU-tilknytningen som skaper en av de største utfordringene for den nye regjeringen.

EØS-spørsmålet er ikke nytt. I 2005 aksepterte både SV og Senterpartiet at EØS-avtalen skulle ligge til grunn. Det vil de høyst sannsynlig gjøre også nå. Men en felles forståelse om EØS-avtalen vil likevel ikke løse det betente spørsmålet om norsk energisamarbeid med EU.

Retningen i EU er entydig: Det går mot stadig tettere europeisk integrasjon og stadig raskere energiomstilling og «dekarbonisering» av økonomien. Det er en omstilling som åpner en rekke industrielle muligheter for Norge: Havvind og annen fornybar energi, blått og grønt hydrogen, karbonfangst, -transport og -lagring.

Motstanden mot integrasjon i energimarkedene er imidlertid til dels stor i Norge. Det viste seg ikke minst under den opphetede debatten om det europeiske energiregulatorbyrået Acer i 2018.

Den hadde to hovedspor: Det konstitusjonelle sporet som handlet om overnasjonale byråer og myndighetsoverføring og energi- og klimasporet, som handlet om hvordan Norge best skal utnytte fornybar energi til klimaomstilling.

De to sporene forenes i spørsmålet om ytterligere integrasjon av det europeiske energimarkedet.

Utfordringen for de rødgrønne partiene er at de står steilt mot hverandre og delvis også er internt splittet i begge disse hovedsporene. Både Senterpartiet og SV er mot overnasjonale byråer og myndighetsoverføring. Arbeiderpartiet er splittet.

Når det gjelder hvordan Norge best skal utnytte fornybar energi til klimaomstillingen, handler det om hvorvidt Norge bør knytte seg tettere til EU og Storbritannia gjennom flere utenlandskabler og økt eksport av fornybar energi.

De rødgrønne partiene vil nok kunne enes om fortsatt utbygging av mer fornybar kraft på land og til havs, blått hydrogen basert på naturgass (med karbonfangst og -lagring) og grønt hydrogen basert på fornybar energi med elektrolyse.

Frontene er fremdeles steile når det gjelder eksport av strøm.

Mens Senterpartiets velgere har vært positive til utbygging av mer fornybar kraft, har de vært skeptiske til eksport av kraften. Det er bare Fremskrittspartiets velgere som er mer negative til krafteksport.

Senterpartiet støtter imidlertid eksport av hydrogen, både blå og grønn

På den andre siden finner vi SV og deres velgere, som har vært langt mer restriktive når det gjelder utbygging, men positive til å eksportere fornybar kraft.

Arbeiderpartiet og deres velgere har vært mer delt i både spørsmålet om utbygging og eksport.

SV har programfestet at partiet ønsker å trekke Norge ut av tredje energimarkedspakke, ut av Acer og gå imot utenlandskabler ment for eksport. Senterpartiet fremmet sammen med Rødt et forslag om å trekke Norge ut av Acer våren 2021.

Senterpartiet støtter imidlertid eksport av hydrogen, både blå og grønn.

Så er spørsmålet hvordan norsk dekobling fra det europeiske kraftmarkedet skal skje, når utviklingen i EU nå går mot såkalt «sektorkobling», der kraftmarkedet kobles sammen med gass- og et etter hvert fremvoksende hydrogenmarked. Da vil alenegang i kraftmarkedet måtte ses i lys av behov for samarbeid i resten av energipolitikken, og ligningen blir med ett en annen.

Den stadig tettere integrasjonen mellom EU-land og mellom økonomiske sektorer gjør det langt mer krevende å delta i bare deler av samarbeidet. Det betyr også at det kan bli krevende å «melde seg ut» av bare deler av energisamarbeidet. Det taler mot at den nye regjeringen velger seg isolasjon som sin energipolitiske doktrine.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.