Bård Bjerkholt skriver i DN 4. oktober at det er 1,4 prosent av befolkningen som vil tape på kraftskatteutvalgets forslag. Ikke bare er det feil, men han bommer på hovedkritikken mot forslaget. Rapporten løser ikke investeringsutfordringene for grønne kraftprosjekter.

Det et selvsagt lett å sitte i Oslo og mene det er ok at Finansdepartementet omfordeler kraftpengene til de store byene. Det er likevel et feilanslag å si at nesten alle kraftpengene tilfaller 1,4 prosent av befolkningen. For eksempel mottar fylkeskommunene en tredjedel av inntektene fra konsesjonskraft, som blir avgitt fra nettopp disse kraftkommunene. Det er altså store deler av landet som kan nyte godt av midlene. Disse kraftpengene kommer utenom inntektsutjevningen, og da kan folkevalgte disponere midlene til næringsutvikling i sin region.

Hovedkritikken mot rapporten er uansett at den ikke løser det grunnleggende problemet, som bransjeorganisasjonen Energi Norge har identifisert. Kraftbransjen mener at innretningen på grunnrenteskatten gjør at samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. De er også redde for at forslaget torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon. Dette ser man i vindkraftdebatten, hvor næringen legger igjen lite lokalt.

Vi trenger derfor en ordning som legger til rette for investeringer i vannkraft, samtidig som lokalbefolkningen får sin rettferdige kompensasjon. Det er denne helheten utvalgsrapporten mangler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.