Jøril Mæland ved NHH, medlem av Kraftskatteutvalget, forklarer utvalgets investeringsmodell i innlegg i DN 22. oktober. Hun utelater utgangspunktet: en rekke samfunnsøkonomiske lønnsomme vannkraftprosjekter som ikke blir realisert, da selskapene ikke finner disse lønnsomme etter skatt.

Utvalget bestrider ikke dette. Da er det kanskje grunn til å kikke litt på forutsetningene i skatteanalysen?

Utvalget ser ingen grunn til endring, og prosjektene vil fortsatt bli liggende.

Vi er tilhengere av grunnrenteskatt, men den må ta utgangspunkt i faktisk investeringsadferd, slik at lønnsomme prosjekter realiseres.

Mæland argumenterer for at avkastningskravet må være tilpasset kontantstrømmens risikoprofil. Vi er enige i det. Der utvalget skiller lag med oss, kraftbransjen, oppdrettsbransjen og annet næringsliv, er forutsetningen om at det skal benyttes ulike diskonteringsrenter på ulike deler av kontantstrømmen. Det er en komplisert metode som de fleste vil si er umulig å benytte.

Kan Mæland nevne ett kraftselskap som benytter metoden?

Vi er usikre på effekten av bruttoskatter der det er kommunale eiere av kraftselskaper som mottar skattene. Mæland har helt rett i at selskapene er egne resultatenheter og er opptatt av sine overskudd. Men samtidig sitter kommunenes representanter i styrene som vedtar prosjekter, og de kan i tillegg til overskudd vektlegge kommunale skatteinntekter fra prosjektbeslutninger.

Det er uansett grunnrenteskatten som i all hovedsak er årsaken til dagens underinvestering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.