Nå har økonomiprofessor Anders Skonhoft sluttet seg til en betydelig trend i norsk debatt, der man ikke er så opptatt av effektivitet og gevinst, men bare av fordeling. I kraftdebatten er Skonhoft opptatt av den tapsfordelingen som kommer direkte via en strømregning når den øker (innlegg i DN 1. oktober).

Espen Sirnes (innlegg 25. september) er opptatt av at strømprisvariasjoner kan være vanskelige for husholdninger, og at kabler ikke ser ut til å ha stabilisere disse innenfor enkeltår.

Eric Nævdal (innlegg 13. september og 24. september) er opptatt av at med knappe kabler vil en redusert elavgift belønne kraftselskapene mer enn den hjelper husholdningene.

Gunnar S. Eskeland
Gunnar S. Eskeland (Foto: Marit Hommedal)

Skonhoft har rett i at jeg bare skriver om effektivitet i mitt innlegg i DN 23. september. Så la oss her snakke om effektivitetsgevinsten fra kabler og fordelingen av effektivitetsgevinsten.

Det er virkelig en effektivitetsgevinst for oss og våre handelspartnere når overføringskabler gjør det mulig å utveksle kraft. Vi skal ikke bygge for mye, men kabler lar oss spare vann i norske magasiner når kraft er billig i Europa. Siden vi har de barskeste energilagrene, er det vårt privilegium å flytte billig kraft til mer verdifulle timer og måneder, eller til batteri- og aluminiumsproduksjon.

Har Nord-Tyskland et problem når kraftprisen er negativ? Ja. Kan vi hjelpe? Ja. Kan vi tjene penger på det? Ja. Aluminium? Ja. Lavere strømregning? Ja.

Jeg synes det er veldig friskt hvis man ikke her synes økt profitt er storartet

Når det gjelder kraft og kabler, har Skonhoft rett i at mye av denne effektivitetsgevinsten havner, og kan havne, hos kraftselskapene i form av økt profitt.

Jeg synes det er veldig friskt hvis man ikke her synes økt profitt er storartet. Profitt betyr at noen – vi – klarer å lage mer enn en krone av en krone. Slik profitt bygger menneskesamfunnet, ikke minst når den byr opp verdien av arbeidskraft. Slik profitt og profittsøking bygget landet gjennom mye av forrige århundre og langt inn i dette. Veldig raust.

Mer lønnsomme kraftverk kan også oppgraderes, både for produksjon og miljøkrav.

Vi lever og leverer arbeid i et land som er i stand til – og lykkes med – å bruke skattepenger på gode aldershjem, ledighetstrygd, ferger og forskning, og i våre dager på grønn omstilling. Da er det på ingen måte slik at effektivitetsgevinster kan viftes vekk som lite viktige fordi – eller som om – de ikke bidrar til gode fellesskapsprosjekter.

Lønnsomme arbeidsplasser og gode barneskoler er fenomenal fattigdomsbekjempelse.

Ekstra spesielt blir det å ikke vise interesse for effektivitet og profitt når vi snakker om norsk kraftproduksjon. Disse kraftverkene eies i all hovedsak av kommuner, fylker og stat. Salgsgevinst, overskudd og dividende står dermed direkte til disposisjon for våre beste fordelingsinstrumenter, enten vi velger å støtte jentefotball, hjelpe vanskeligstilte med strømregningen, eller redusere arbeidsgiveravgiften.

På radioen torsdag – dagen da en kabel for utveksling med England skal testkjøres – hørte jeg en kommentator si at åpningen av kabelen kan ventes å øke norske kraftpriser med noen knappe øre. Og at i fjor ville det vært motsatt. Det var forfriskende. Det burde følges av: Og til neste år kan det igjen være motsatt.

Selvfølgelig kan vi nordmenn velge om vi vil kjøpe kraft eller selge kraft. Hvis vi har kabler.

I en tid med pandemi og utfordrende klimaomstillinger er det kanskje spesielt viktig at vi klargjør vår holdning til effektivitetsgevinst og dens fordeling. Et moderne samfunn, en blandingsøkonomi som vår, kan godt betraktes som en samfunnskontrakt som avverger usosial fremferd og sier klart ifra om hvordan vi deler en gevinst når den oppstår i et sammensatt næringsliv.

Skattesystemet og velferdsstatens mekanismer er en slik fordelingsnøkkel. Vår fordelingsnøkkel.

For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret ved NHH er med i Ntrans, som har finansiering og deltagelse forskningsrådet, fylker og kommuner, og selskap i kraftsektoren og industrien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.