Juristene Finn Arnesen og Julius Rumpf virker noe fastlåste i sin tankegang når de skriver at vi ikke kan ta kontroll over krafteksporten i DN 4. februar. De mener at å reforhandle EØS-avtalen nærmest er eneste mulighet.
Det finnes trolig andre måter å få kontroll av eksporten på, for eksempel ved hjelp av solid finansielt ingeniørarbeid.
Det er mange mekanismer som kan tas i bruk for kjapt å få bedre kontroll på norsk eksport. Opsjoner på strøm har vært handlet i Norge siden 1990-tallet (og på aksjer og råvarer i flere hundre år). De finnes også innbakt i en rekke kontrakter.
Kompensasjonsordningen som gis av staten nå, kan rent matematisk og teknisk vurderes nettopp som en opsjon. Den er egentlig en innbakt opsjon som er blitt gitt som kompensasjon til folket for ågerpriser på strøm.
En såkalt kjøpsopsjon er egentlig ikke noe annet en maksprisgaranti. Den kan gis på deler eller alt man trenger av strøm, med for eksempel 80 prosent av pris over 70 øre – som er dagens kompensasjonsordning – eller 100 prosent over 45 øre.
En slik opsjon kan raskt videreutvikles, og faktisk gjelde fysisk strøm direkte fra produsenter, som Statkraft, samt fylkeskommunale og kommunale kraftselskaper.
Jeg tviler på at det er noe i EØS-avtalen som forbyr handel med opsjoner på elkraft, opsjoner er jo en del av dagens kraftmarked allerede. Det eneste må i så fall være størrelsen på kontrakten.
Dette blir en opsjon på et veldig stort volum, men den kan enkelt brytes opp i mange små opsjoner. Derfor er heller ikke det et problem.
Statkraft, sammen med andre produsenter, kan rett og slett utstede en gigantisk kjøpsopsjon til alle husstander og næringslivet, med for eksempel et pristak på 45 øre. Produsentene blir dermed tvunget til å holde tilbake nok strøm til å dekke forpliktelsene i sin opsjonskontrakt (en maksimumspris kontrakt).
Denne kontrakten bør være på et kvantum betydelig over forventet normalforbruk for alle som er involvert. Den kan bestå av serier med tre måneders delkontrakter (på fagspråket en cap).
Denne maksprisgarantien skal husholdninger og næringsliv naturligvis få gratis (eller til ett øre per kilowattime, dersom det er krav om pris). Og den vil nettopp være en kompensasjon for ågerpriser.
Om ikke akkurat denne varianten er mulig i EØS-avtalen, finnes det stor fleksibilitet rundt slike kontrakter for å få dette til raskt.
Det som ikke er tatt ut av strøm til 45 øre over for eksempel en tremånedersperiode, ligger da igjen i vannmagasinene, og kan selges til hvem som helst. Det eneste som har skjedd, er at staten gjennom kraftselskapene har solgt eller gitt fra seg en stor maksprisgaranti (opsjon) i norsk målestokk.
De få kraftselskapene som setter seg på bakbena, vil miste hele kundebasen i Norge. De vil bli utkonkurrert. Staten kan eventuelt vurdere kompensasjon til disse for å få alle produsentene med.
Selv om spotprisen for strøm skulle fortsette å ligge over 45 øre, vil folk altså kun betale 45 øre. Men selv da vil nok nesten alle fortsatt holde igjen på strømforbruket, siden prisen er langt over gjennomsnittspris på strøm i Norge de siste årene. Det er jo ikke slik at man står i dusjen i tre timer dersom prisen på strøm går ned fra 70 øre til 45 øre. Men studenter på campus hos oss får kanskje ikke lenger beskjed fra studentsamskipnaden om å dusje i maksimalt tre til fem minutter.
Man sikrer på denne måten både et pristak, og forbedrer strømberedskapen gjennom bedre kontroll med eksporten. Det kan sikkert bli diskusjon blant utenlandske motparter om dette er subsidier.
Den finansielle verden, samt verdens råvaremarkeder, er ikke en barnehage. Det er faktisk en «kamp» om ressurser. Den som bare sitter med nisseluen i hånden og ikke foretar seg noe for å beskytte egne ressurser, sørger for at egen befolkning betaler ågerpriser og fryser. Ressursene blir da sugd ut.
Kreativitet og handling må til for å løse krisen, og det må skje nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Man sikrer på denne måten både et pristak og forbedrer strømberedskapen gjennom bedre kontroll med eksporten