Energieffektivisering er den skjulte helten i strømkrisen, med et potensial som er fire ganger større enn regjeringens første havvindprosjekt. Havvind er essensielt for energiomstillingen, og vil få en betydelig effekt fra 2030. Norge trenger imidlertid tiltak som monner allerede nå. Energieffektivisering byr på mange lavthengende frukter som burde friste både forbrukere, næringer og et politisk miljø i strømkrise.

Sverre Alvik
Sverre Alvik

NVE har forberedt oss på at strømprisene blir høye i hele 2022, og kanskje hele neste vinter. Vi frykter det kan vare mye lenger. I rapporten Energy Transition Norway viser DNV at Norge ligger an til å ha kraftunderskudd i perioden 2026–2035.

Dette underskuddet kommer samtidig som Europas stenger ned kull- og kjernekraftverk og vi får utfordringer med høye gasspriser og slunkne gasslagre. Det kan få alvorlige konsekvenser for alle som ser lave strømpriser som en konkurransefordel i Norge.

På lang sikt skal ny, grønn strømproduksjon få energimarkedet i balanse. Havvind-prosjekter både i Norge og Europa vil være den viktigste bidragsyteren til videre elektrifisering. Men før 2030 er energieffektivisering det tiltaket som har best effekt. Mye av dette er enkelt, billig og vil komme av seg selv. Det er imidlertid ikke nok. For å frigjøre energi så det monner, må investeringer realiseres og til dels smertefulle adferdsendringer gjennomføres.

Her er noen eksempler på hvordan ekstra oppmerksomhet på energieffektivisering kan monne:

  • Tiltak i bygningssektoren: Eksisterende regelverk vil sørge for mer effektive oppvarmingsløsnnger og bedre isolering av nybygg. Hvis vi i tillegg gjennomfører en betydelig etterisolering av eksisterende bygninger, kan vi redusere oppvarmingsbehovet i Norge med ti prosent eller mer. Dette betyr minst tre TWh spart. Antagelig vil vi kunne spare ti prosent av alt strømbruk i bygninger, hvilket gir en effekt på ytterligere fem TWh.
  • Tiltak i industrien: Industrien har også et stort potensial for ytterligere energieffektivisering. Vi mener ti prosent energieffektivisering i industrien er realistisk. Dette vil gi syv TWh i året i pluss til kraftbalansen.
  • Adferdsendringer: Vi har alle et ansvar for å bidra til klimamålene. Enkle tiltak, som litt lavere varme i huset og hytta, litt mindre bil og litt mer delingsøkonomi har betydelig potensial. Det kan effektivisere strømforbruket ytterligere ti prosent, tilsvarende ni TWh i året. Dersom vi reiser litt mindre, eksempelvis ti prosent, kan vi spare ytterligere fire TWh. I tillegg får vi en positiv miljøeffekt ved at transport i stadig større grad vil være basert på elektrisitet og hydrogen.

Samlet kan dette gi en årlig reduksjon på 20 til 30 TWh. Til sammenligning var samlet norsk vindkraftproduksjon i 2021 på 12 TWh.

Større tilskudd til både husholdninger og industrien vil kunne gi oss varige, gode løsninger som både sparer naturen og lommeboken. Da vil risikoen for nye strømsjokk minke av to grunner: For det første fordi forbruket synker, slik at regningen blir mindre. For det andre fordi forbruket nasjonalt er mindre, slik at strømprisen ikke blir like høy.

Ingenting har lavere kostnad og miljøavtrykk enn energien vi ikke bruker. Energieffektivisering er både undervurdert og underkommunisert, og kommer ikke av seg selv. Vi vil derfor oppfordre regjeringen til et krafttak for smartere bruk av strømmen. Gi støtte til tiltak som monner.

Og Enova – ikke slutt å gi støtte til tiltak som folk vil ha, som varmepumper. Tiltakene må bli tilgjengelig for folk flest, de må bli enkle å søke på, og pengene må faktisk deles ut.

Som nasjon har vi råd til smartere strømbruk, selv om ikke alle husholdninger har 30.000 kroner til en varmepumpe. Vi kan faktisk spare 30 TWh. Det er en god start på veien til en mer fornybar, forutsigbar og fornuftig fremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ingenting har lavere kostnad og miljøavtrykk enn energien vi ikke bruker