Jeg forklarte i DN 18. mars at de nye strømkablene til Tyskland og England står for bare ti prosent av de høye strømprisene. Geir Gripsrud sår i DN 23. mars tvil om mitt resonnement, og begrunner sitt syn med noen enkle observasjoner fra det han omtaler som et «naturlig eksperiment».

Gunnar G. Løvås
Gunnar G. Løvås

Gripsrud gjør da en vanlig feil i forbindelse med eksperimenter. Han ser for ensidig på den forklaringsfaktoren han er interessert i, og han unnlater å ta hensyn til andre faktorer.

For det første. Norge har hatt forbindelser til andre land siden 1960, og kapasiteten er gradvis økt over tid. De to siste kablene representerer om lag 30 prosent av kapasiteten mellom Norge og utlandet.

Dette er den viktigste forklaringen på at Norge allerede i utgangspunktet, før de nye kablene, var eksponert for prisforhold i utlandet.

Dersom Norge i 1960 hadde valgt en annen retning, kunne vi i teorien vært et isolert land uten strømforbindelser til andre land. Forsyningssikkerheten måtte da blitt løst innenlands, enten ved å bygge ut mye mer kraftproduksjon, med store naturinngrep og høye kostnader, eller ved å begrense industriens vekst.

Uansett hadde det kostet enorme milliardbeløp.

Kraftprisen hadde trolig vært lavere akkurat nå, men de økte investeringene måtte blitt dekket inn på et eller annet vis – mest sannsynlig gjennom høyere kraftpris i alle «normale» år.

Hadde vi i en slik hypotetisk isolert situasjon valgt å bygge gasskraftverk istedenfor å bygge strømkabler, hadde kraftprisen vært enda høyere enn i dagens situasjon – uten en eneste kabel.

Det andre poenget er at Gripsrud sammenligner siste år med foregående år, og kun bruker nye kabler som årsak til økte kraftpriser. Alle som kjenner multivariabel statistikk, forstår at det blir for enkelt.

En hel rekke faktorer har endret seg det siste året, og de tre viktigste er korona, krig og klimapolitikk, og disse forklarer det meste av prisøkningen.

Ekstreme kraftpriser er tilfelle i hele Europa, og høye energipriser preger hele verden. Norge treffes av denne utviklingen, enten vi hadde bygget nye strømkabler eller ei.

Gripsrud reflekterer over de store prisforskjellene mellom nord og sør i Norge. Dette har lite med kablene til utlandet å gjøre. Det handler primært om manglende kapasitet i nettet innenlands, både i Norge og i Sverige.

Nå mangler det kapasitet til å frakte kraft fra Midt-Norge og sørover. For noen år siden var det motsatt. Om noen år kan det snu igjen.

Vi trenger et sterkt kraftnett som binder sammen landsdeler og knytter oss sammen med våre naboland. Det sikrer trygg energiforsyning, og gir grunnlag for ny verdiskaping, til lave kostnader over tid.

… de store prisforskjellene mellom nord og sør i Norge (...) har lite med kablene til utlandet å gjøre

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.