Jeg hadde innlegg i Dagens Næringsliv først 13. september og deretter 17. september, der jeg i begge argumenterte for at en reduksjon i elavgiften ikke ville komme konsumentene til gode – redusert elavgift ville føre til at kraftprodusentene økte prisen tilsvarende – og at det vil være samfunnsøkonomisk gunstig å legge elavgift på eksporten også. Når dyktige økonomer som Nils-Henrik Mørch von der Fehr og folk med god kjennskap til kraftmarkedet, som Knut Kroeplien og Knut Lockert, mener at jeg tar feil, må jeg tenke meg om.

Eric Nævdal
Eric Nævdal

Det har jeg gjort, og jeg er overbevist om at jeg har rett. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Om en reduksjon i elavgiften skal redusere prisen kundene betaler i dag, så kan det bare skje dersom reduksjonen medfører at summen av kraftpris og elavgift per kilowattime går ned. Skal det skje, må mengden strøm konsumenter bruker i dag økes, siden etterspørselen da øker. Men når kraftselskapene kan selge strømmen utenlands til to kroner kilowattimen og bare får én krone kilowattimen i Norge, fortsetter man å eksportere alt man kan til utlandet – selv om elavgiften på 16 øre kilowattimen går ned eller blir borte.

Skal konsumentene få mer strøm i dag, må man øke produksjonen i dag, og det kan bare gjøres ved å bruke mer vann i dag, slik at det blir mindre vann igjen til vinteren. Men en permanent reduksjon i elavgiften gir ikke incentiver til å redusere produksjonen når vinteren kommer, siden vi til vinteren må tilpasse oss elprisene i utlandet, og de påvirkes ikke av elavgiften, siden elavgiften pålegges både importert strøm og strøm produsert i Norge.

Konklusjonen er at så lenge det er begrenset kapasitet på kablene, slik at de høyeste prisene på kontinentet ikke påvirker eksporten, så er det kraftselskapene som de facto betaler elavgiften. Unntaket er de periodene der vi eksporterer mindre enn det vi har kapasitet til. I de periodene skyldes dette at det ikke legges elavgift på eksporten, noe som gir kraftselskapene incentiv til å eksportere «for mye».

Det er i slike situasjoner at Kroeplien og Lockerts argument om at etterspørselen etter strøm i Norge er uelastisk, er av betydning (innlegg 23. september). Kroeplien og Lockert ser imidlertid ikke at argumentet deres først og fremst er et argument for å redusere differansen mellom skatt på konsum og skatt på eksport.

Det vil være bedre for norske konsumenter om dette skjer ved å legge avgift på eksport.

Von der Fehr gir uttrykk for at det er praktisk vanskelig og i strid med internasjonale forpliktelser om vi belaster elavgift på eksport (innlegg 22. september). Jeg tror von der Fehr overvurderer problemene. At det skal være vanskeligere for Statnett å ta 16 øre mer for strømmen når den kommer ut av kabelen i Europa enn når den kommer inn, har jeg vanskelig for å se.

Om det er i strid med våre internasjonale forpliktelser, må det være på tillatt å påpeke at mye av den politiske polarisering som skjer i Norge i dag, skyldes sinne over at politikerne inngår internasjonale avtaler som ikke kan omgjøres av demokratiske beslutninger.

I tillegg kommer selvfølgelig det faktum at om man fjerner elavgiften, må staten finne cirka ti milliarder kroner i året et eller annet sted. Det kan enten skje i form av økte skatter, eller i form av redusert offentlig aktivitet. Det er ikke til fordel for konsumentene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.