Norge har i flere årtier hatt et betydelig overskudd av elektrisk kraft. Dette har gitt gunstige elpriser til glede for både den alminnelige forsyning og for industrien. Vårt vannbaserte kraftsystem har imidlertid betydelige svingninger fra år til år.

I tørrår kan det derfor oppstå kraftmangel og høye priser. I nedbørrike år kan det bli så mye vann at det blir vanskelig å nyttegjøre seg alt vannet.

Ole Enger
Ole Enger (Foto: Mikaela Berg)

Dette var bakgrunnen for kraftutvekslingen med Sverige og Danmark som ble etablert i andre halvdel av forrige århundre. Utover på 1990-tallet intensiverte kraftselskapene med Statkraft i spissen sin argumentasjon for å utvide kabelkapasiteten til utlandet.

Motivet var åpenbart å dra nytte av de høyere priser som rådet på kontinentet og i England. Dette skapte betydelige motsetninger mellom industrien og LO på den ene siden, og kraftselskapene på den andre siden. I kraftselskapenes argumentasjon var kraftutveksling og beskyttelse mot tørrår fortsatt det dominerende argumentet. Kraftselskapene lyktes i høy grad med sine planer.

Frem til i dag er det bygget ut en total kabelkapasitet til utlandet på i alt 8000 megawatt (MW), noe som må ses i forhold til Norges totale installerte kapasitet på 37.000 MW. Dette gjør at vi ikke kan være særlig overrasket over at prisene i Norge nærmer seg prisene på kontinentet og i England.

Med det vi har erfart, er det på sin plass å spørre hva som førte til den betydelige kabelutbyggingen med de konsekvenser vi nå ser. At kraftselskapene ivret sterkt for en slik utvikling, er lett å forstå. Deres oppgave er å maksimere økonomisk resultat.

Men ansvaret for bygging og investering i kabler ligger ikke hos kraftselskapene. Det er tillagt Statnett. Kraftselskapene argumenterte derfor sterkt for å få til en ytterligere kabelutbygging.

Etter hvert ble kraftselskapene og Statnett enige om foreslå overfor myndighetene å øke kabelkapasiteten til utlandet til det nivået vi har i dag og med planer om å øke dette ytterligere. Samtidig ble det inngått avtaler som forpliktet kabeloperatørene til fri flyt av kraft i kablene hvor det er pris som bestemmer hvor kraften skal flyte.

Et annet viktig poeng er å se nærmere på hvem som har tatt kostnadene for disse investeringene og hvem som i første rekke har fått inntektene. Selv om det kan hevdes at kabelinvesteringene isolert sett er lønnsomme, må en se på helhetsbildet.

Kostnadene med å frakte kraften frem til kablene, finansieres i hovedsak av norske forbrukere gjennom nettariffen. Samtidig betales den store gevinsten kraftselskapene oppnår i disse dager gjennom høye priser også av kundene, altså norske husholdninger.

Dette innebærer at det ikke er de som bærer kostnadene og dermed risiko, som mottar det vesentlige av de økonomiske resultatene.

En må kunne stille spørsmålet om politikere og energimyndigheter har vært kritiske nok i vurderingen av konsekvensene av kabelinvesteringene. Det vi i dag opplever tyder i alle fall på at en ikke har forstått konsekvensene av kombinasjonen av økt kabelkapasitet og de handelsmessige bindinger om fri flyt av kraft i kablene uansett spotpris i det norske markedet.

Det hjelper lite for de norske konsumenter at kablene isolert sett er lønnsomme og fører til lavere nettleie, når de må betale markedspriser som i dag.

Knapt noen kunne forutse den dramatiske prisutviklingen i det europeiske energisystemet med blant annet nedlagte kull- og atomkraftverk, ikke tilstrekkelig utbygging av sol og vindkraft, mangel på gass, stigende CO2-priser etc. Dette forklarer prisutviklingen på elektrisitet på kontinentet og i Storbritannia i 2021.

Den store eksportkapasiteten i kablene har ført til at energisituasjonen i Europa i stor grad påvirker kraftprisen i Norge. Denne situasjonen må vi regne med vil vedvare dersom vi ikke setter inn betydelige tiltak.

Hva kan vi så gjøre i dag for å bedre situasjonen?

  • En mulighet som ofte nevnes er økt produksjon, dvs. vindkraft til havs og i noen grad oppgradering av vannkraft. Dette vil uten tvil avhjelpe situasjonen, men erfaring tilsier at det i beste fall vil ta mange år, i alle fall tre til fem år, før dette monner.
  • Et tiltak som utvilsomt vil hjelpe på kort sikt, ett til tre år, vil være å regulere eksporten gjennom kablene. Fri flyt, som i dag, vil føre til at Norge får en kraftpris på nivå med Tyskland/England i lang tid fremover.
  • Et system med å knytte eksporten opp mot fyllingsgrad i de norske magasinene, samt spotprisen i Norge, ville utvilsomt kunne avhjelpe situasjonen. Det betyr at under en viss fyllingsgrad og over en viss spotpris i Norge, må norske myndigheter få anledning til å redusere eksportkapasiteten.
  • Stansing av elektrifiseringen på norsk sokkel vil selvsagt også ha stor betydning.
  • Andre tiltak kunne være å legge til rette for inngåelse av lange kontrakter for norske forbrukere for dermed å unngå dramatiske prissjokk som de vi i år har erfart.

Det later til at det i dag er stor enighet om at dagens kraftsituasjon i Norge er utilfredsstillende. Deler av årsakene til dette har vært svært vanskelig å forutse. Likevel må vi kunne trekke noen konklusjoner og lære av hva vi har erfart.

Etter min mening synes det klart at vi ikke har evnet å se konsekvensene av kombinasjonen mellom avtaler om fri flyt av elkraft og stor eksportkapasitet gjennom etableringen av nye utenlandskabler.

Dernest, et system der de aktører som høster gevinst, ikke er de som bærer risiko og kostnad, er i seg selv tvilsomt. I dette tilfellet er det i alle fall lett å påpeke at en ikke har vurdert alle konsekvenser av investeringene godt nok.

El-priser i Norge på linje med prisene i Europa vil få utilfredsstillende konsekvenser for de fleste husholdninger. Likeledes er det klart at det vil få store negative konsekvenser for den industrielle utvikling i Norge.

… under en viss fyllingsgrad og over en viss spotpris i Norge, må norske myndigheter få anledning til å redusere eksportkapasiteten

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.