Leif Lia, NTNU-professor, skriver i DN 11. mai at vannkraftproduksjonen i Norge kan økes med 15–20 prosent, rundt 20 til 30 TWh ved oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk. Ut fra materialet han presenterer, er det en høyst villedende generalisering.

Han viser til en analyse av 17 vannkraftanlegg – fem prosent av større vannkraftanlegg i Norge. Dette er ikke et representativt utvalg, ettersom 15 av de 17 er verk hvor oppgradering eller utvidelse allerede er gjennomført og dermed er blant dem som har hatt størst potensial. Dette utvalget er ikke representativt for landets 300 øvrige større kraftverk.

De nyeste kraftverkene, fra etter 1970, er ofte godt tilpasset dagens driftsmønstre, og mange eldre anlegg er allerede oppgradert og har begrenset restpotensial.

TrønderEnergi har en portefølje av kraftanlegg bygget i perioden 1960-1985, og vår portefølje representerer dermed den nyere halvdelen av norsk vannkraft. Vi kan øke energiproduksjonen i våre kraftverk med to-tre prosent med tilnærmet samme utbyggingskostnad som vindkraftanleggene som bygges i disse dager, men dette forutsetter tillatelse til nye overføringer av vann.

Mindre tekniske oppgraderinger, som skifte av turbinhjul, vil kunne gi mindre enn én prosent økt produksjon.

NVE-sjef Kjetil Lunds svar til Lia i DN 19. mai er klokt og poengtert. Utbygging av fornybar energi må skje i skjæringspunktet mellom det som gir akseptable naturinngrep, som bidrar til akseptable strømpriser og som er teknisk mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.