Fall i eiendomsverdi knyttet til utbygging av vindindustri har fått liten oppmerksomhet i Norge, men i EU har dette spørsmålet mer fokus.
Det tyske RWI Essen Leibnitz-Institut für Wirtschaftsforschung har sett på over tre millioner boligsalg i perioden 2007–2015. Studien viste et gjennomsnittlige verdifall på syv prosent og hele 23 prosent for eldre boliger i landlige områder innenfor én kilometers radius (ifølge windaction.org). Den visuelle miljømessige kontekst for vindturbinene var viktig: Jo mer natur, jo større verditap. Effekten ble redusert med økende avstand til turbinene.
Lignede funn kom også frem NVEs rapport «Vindkraftverks påvirkning av eiendomspriser» i 2017. Tallene fra disse to rapportene begynner imidlertid å bli gamle, og det bør derfor gjøres nye undersøkelser på området. Vi kan også lære av danskene som har en lovfestet verditapsordning (VE-loven) hvis formål er «å sikre at den, der opstiller vindmøller, bliver forpligtet til at betale for det eventuelle værditab, der forsårsages på ejendomme i området som følge af opstillingen» (fra energinet.dk).
Vi har i dag 46 vindkraftverk med 925 turbiner i Norge. Anleggene legger beslag på store landareal og synes i mils omkrets. Vindturbiner er visuelle fremmedlegemer i naturen, de dominerer landskapet, skjemmer naturen estetisk, rotorene skaper visuell uro i natur som ellers står i ro, reduserer utsikt, lager visuelt flikker, skyggekast, farlig iskast når det er kaldt og som krever sikkerhetssoner, en skog av røde lys på turbinene ødelegger stjernehimmelen kveld og natt og de produserer infralyd og støy.
Det er store skadevirkninger på natur og dyreliv, samt naturinngrep i form av veier og kraftlinjer. Samlet sett er dette de viktigste årsakene til verditap på hytter og hus.
Landbaserte vindkraftverk bør derfor etter mitt syn betraktes som en energikilde som også forurenser miljøet – visuelt, akustisk, landskapsmessig.
I tråd med prinsippet i forurensningsloven om at den som forurenser skal betale, bør derfor vindkraftselskapene dekke dette verditapet. Andre lover, som naboloven, kan trolig også komme til anvendelse, men dette kan jurister si mer om.
I mellomtiden bør det arbeides politisk for en lovfestet verditapsording tilsvarende den danskene har. Her bør statsrådene Tina Bru og Sveinung Rotevatn komme på banen.
Det er mange steder hvor bolig og hytteeiere kan oppleve verditap fordi vindindustrien dominerer landskapet: For eksempel Frøya (70 turbiner), Fosen (seks vindparker med til sammen 277 turbiner), Fitjar (55 turbiner) og Haram (åtte turbiner). Tilsvarende gjelder for vindkraftverk over hele landet.
Det kan bli betydelige beløp. Et regneeksempel: En enebolig med en markedsverdi på fire millioner kroner som får 25 prosent verdireduksjon, vil ha et verditap på én million kroner. For hundre boliger som rammes av utbyggingen, blir det til sammen 100 millioner kroner.
Det kan bli mer hvis man ser på kommuner som har fått eller får vindkraftverk: I Fitjar kommune er det registrert 1261 eneboliger, på Frøya 1990, i Sandnes 16698 og i Bremanger 1680. I tillegg kommer hytter og fritidsboliger. Bare i Indre Fosen i Trøndelag er det registrert 1931 hytter, i Lindesnes 2693 og på Frøya 1070 (ifølge SSB).
Alle disse eiendommene vil ikke bli like mye skadelidende, men hvis de som er vesentlig berørt av vindkraft får et gjennomsnittlig verditap på 20 prosent, kan det samlet sett bli store erstatningsbeløp.
Vindkraftvirksomheten har mange skadevirkninger. Reduserte eiendomsverdier er en av dem. Eiere av eneboliger, fritidsboliger og hytter bør derfor gå sammen og kreve erstatning for de verditapene de påføres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.