Professor Anders Skonhoft skriver i DN 22. mai at det ikke er noen klimaeffekt av norsk vindkraft. Han viser til at i et kvotesystem er det samlede utslippsnivået gitt ved kvotetaket, og mer norsk vindkraft endrer ikke på det.

Det er i og for seg riktig, men Skonhofts fremstilling er for enkel: Etter reformen av det europeiske kvotesystemet i fjor blir rundt en fjerdedel av akkumulert kvoteoverskudd dratt inn i den såkalte markedsstabilitetsreserven (MSR) hvert år. Dette skjer så lenge kvoteoverskuddet er over 833 millioner.

Fra 2023 vil man i tillegg slette kvoter i MSR slik at antallet kvoter i reserven ikke overstiger antallet kvoter som ble auksjonert året før.

En mer sentral innvending mot Skonhofts fremstilling er at det fremstår som at kvotesystemet i seg selv kutter utslipp. Men kvotesystemet kutter ikke utslipp i seg selv. Kvotesystemet etablerer et tak for utslippene. Taket genererer et prissignal som i sin tur endrer den relative lønnsomheten mellom kraftproduksjon (og annen virksomhet) med og uten CO2-utslipp.

Selve jobben med å erstatte fossil kraft med utslippsfri kraft må fremdeles gjøres. Europa skal også ha strøm i fremtiden.

Etter innstramningen i fjor har det europeiske kvotesystemet begynt å virke bedre, og prisen på utslipp har gått kraftig opp. Lønnsomheten dreneres nå ut av kullkraft i Europa, mens den øker i fornybar kraftproduksjon, i tråd med intensjonen. Dette bidrar også til å økt lønnsomhet i norsk vindkraft.

Når norsk vindkraft kan konkurrere ut fossil kraftproduksjon, er det derfor ikke i strid med kvotesystemets logikk, men tvert imot i tråd med kvotesystemets logikk.

Så kan man alltids ha en filosofisk diskusjon om utslippskuttene kommer fra selve kvotesystemet eller fra de investeringene som kvotesystemet bidrar til å realisere. Men skal CO2-utslippene fra kraftproduksjon ned, må noen faktisk investere i fornybar kraft.

Professoren startet sitt innlegg med å slå fast at NVE er for mer utbygging av norsk vindkraft. Heller ikke det er riktig. NVE har ikke en bestemt agenda for vindkraft, og det skal vi heller ikke ha.

NVE har lagt frem forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge, etter en todelt bestilling fra regjeringen: Den ene delen var å øke kunnskapsgrunnlaget om vindkraft. For å svare ut den delen har NVE, sammen med Miljødirektoratet og andre fagetater, utarbeidet en rekke rapporter om vindkraftens virkning på ulike samfunnsinteresser. En av disse handler om klimaeffekten av vindkraft, og ligger tilgjengelig på NVEs hjemmesider.

Rapporten inneholder modellkjøringer som anslår at ti terawattimer (TWh) ekstra vindkraft kan erstatte fossil kraftproduksjon i Europa tilvarende rundt fem millioner tonn CO2 årlig. Til grunn for analysen ligger NVEs rapport Lang analyse 2018, som også ligger åpent tilgjengelig på våre hjemmesider.

Det er selvsagt en god del usikkerhet rundt slike modellbaserte analyser, og de er basert på en rekke forutsetninger, slik alle lange analyser må være i en verden i endring. Men analysene gir i alle fall en pekepinn på omfanget av fossil kraftproduksjon norsk vindkraft kan erstatte.

Den andre delen av oppdraget NVE fikk, var å peke ut de områdene vi mener er mest egnet til vindkraft når ulike miljø- og samfunnshensyn er avstemt. Også den delen av oppdraget har NVE levert på. Men NVEs forslag til nasjonal ramme er ikke en utbyggingsplan eller en tempoplan for vindkraft i Norge. Det er bare en vurdering av hvilke områder i Norge som er mest egnet for vindkraft. Regjeringen har sendt NVEs forslag på høring, og det diskuteres nå livlig i det ganske land.

For å gi et bidrag til ro og ryddighet i denne prosessen har NVE besluttet å ikke gi flere konsesjoner eller behandle saker om nye vindkraftanlegg frem til politiske myndigheter har fastsatt den nasjonale rammen.

Det finnes tunge argumenter både for og mot vindkraft. Dette skrev jeg en kronikk om i denne avisen den dagen vi la frem forslag til Nasjonal ramme. Jeg avsluttet kronikken med å slå fast at hvor mye vindkraft det skal bygges i landet vårt, og på hvilke vilkår, er det opp til våre politiske myndigheter å bestemme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.