Mange har pekt på at dagens strømstøtteordning har uheldige konsekvenser. Støtten øker strømforbruket og presser opp spotprisen på strøm. Men har vi oversett noe viktig?

Hensikten med strømstøtten var å forhindre at lavinntektshusholdninger og enkelte næringer ble rammet av de høye strømprisene. Men fører strømstøtten til lavere strømpris for forbrukerne? Og hva er gevinsten for samfunnet?

Geir H.M. Bjertnæs
Geir H.M. Bjertnæs (Foto: Per Kristian Lie Lowe)

Strømstøtten reduserer ikke strømprisen til forbrukerne når tilgangen på strøm er gitt. Det viser min nye forskningsartikkel «Er strømstøtte god samfunnsøkonomi?», som kommer i Samfunnsøkonomen.

Den viser også at strømstøtte til alle fører til en gevinst for samfunnet dersom strøm eksporteres i betydelig omfang og eksportkapasiteten samtidig er begrenset.

Norge er normalt nettoeksportør av strøm. Det forventes at Norge vil eksportere strøm i 60 prosent av tiden (NVE rapport 29/2021). I kraftmarkedet flyter strømmen dit strømprisen er høyest. Med krise og høye priser på strøm i Europa i tiden fremover, vil eksporten fra Norge øke.

Vi må da forvente markedstilstander der strømeksport til høye priser ute begrenses av kapasiteten på utenlandskablene.

Strømstøtte som øker etterspørselen etter strøm i Norge, vil øke spotprisen når tilgangen på strøm er begrenset. I markedstilstander med en gitt produksjon innenlands og strømstøtte til alle, øker spotprisen like mye som strømstøtten.

Myndighetene gir i dette tilfelle strømstøtte med én hånd og tar med den andre, i form av økte strøminntekter til det offentlige.

Strømstøtte avlaster ikke strømkundene i slike markedstilstander, siden strømprisen til forbrukerne ikke endres. Konsumprisindeksen med strømstøtte blir altså lik konsumprisindeksen uten strømstøtte.

Strøm eksporteres imidlertid til norsk spotpris pluss flaskehalsinntekter til Statnett. Slike flaskehalsinntekter, som er inntekt til eierne av utenlandskablene, deles likt mellom Statnett og utenlandske distributører. Statnetts flaskehalsinntekter blir derfor lik halvparten av prisdifferansen hjemme og ute for strøm som eksporteres.

Strømstøtte som øker spotprisen i Norge, øker derfor inntektene fra eksport av strøm.

Økt strømetterspørsel i Norge er altså gunstig fordi det innebærer at vi eksporterer strømmen til en høyere pris. Det gir en gevinst for Norge.

En strømstøtteordning som ikke omfatter bedrifter, innebærer også at spotprisen øker. Økningen blir imidlertid da mindre relativt til støtten. I denne situasjonen får bedrifter som betaler spotpris, økte strømkostnader.

Gevinstene forbundet med økte eksportinntekter blir dessuten mindre.

Et ønske om å forhindre slike ulemper, samt ønske om å unngå omstillingskostnader forbundet med høye strømpriser, taler for å innføre strømstøtte også for bedrifter.

I min analyse viser jeg at utfallet av strømstøtte avhenger av markedstilstander og tilpasninger i strømproduksjonen. Konklusjonen er likevel at strømstøtte til alle er gunstig for samfunnet når strøm eksporteres i betydelig omfang og eksportkapasiteten samtidig er begrenset.

At strømstøtte i enkelte tilstander ikke avlaster strømkundene, avdekker et behov for å kompensere på andre måter enn ved å subsidiere strømprisen. Tilrettelegging av fastpriskontrakter er imidlertid ikke en måte å kompensere på som er særlig hensiktsmessig, se min kronikk i DN 28. september.

Økte sosiale overføringer, økt bostøtte, kontantoverføringer samt justeringer i bunnfradrag er aktuelle alternativer. Gevinster av strømstøtte kan høstes likevel dersom vi innfører slike ordninger i tillegg til strømstøtte.

Vi har altså oversett noe viktig. Noe som innebærer at strømstøtte i visse situasjoner er god samfunnsøkonomi.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.