Equinors styreleder har allerede påpekt det ufullstendige og ensidige bildet disse synspunktene bygger på. I tillegg oppleves det nødvendig fra min side å få frem noen fundamentale prinsipper og ansvarsforhold som synes å forsvinne i deler av denne diskusjonen.
Det starter med konsernsjefens ansvar. Dette ansvaret er nemlig akkurat det samme, uansett hvem som sitter i den nærmeste ledelse, hvem som rapporterer til hvem, eller hva slags strategier som fastlegges eller investeringsbeslutninger som fattes. Det var derfor helt grunnleggende for meg å sørge for at vi til enhver tid hadde tilstrekkelig robuste prosesser, relevant kompetanse og ikke minst en sterk kultur innenfor områder som antikorrupsjon, menneskerettigheter og i økende grad også sanksjoner.
Feiltrinn på disse områdene kunne ha store negative konsekvenser for selskapet – og selvfølgelig også for en konsernsjef mer enn noen andre i organisasjonen.
Jeg hadde med meg sterke opplevelser og inntrykk rundt dette ansvaret fra selskapets tidligere historie. Derfor lå dette alltid til grunn for mine prioriteringer. Og jeg innså også at ikke minst kulturbygging og tydelig lederskap var viktig i denne sammenheng.
Det er konsernsjefens ansvar å sette sammen sin ledergruppe ut fra ulike kriterier, inkludert at ovennevnte forhold blir ivaretatt på best mulig måte. I dette tilfellet innebar dette en planmessig endring i rollen som juridisk direktør, slik Klouman selv også har beskrevet overfor DN.
Jeg hadde tidligere gjennomført endringer i konsernledelsen i de fleste roller med linjeansvar, men i de tre stabsrollene hadde det ikke skjedd endringer siden 2011. I to av de tre rollene ble det derfor gjort endringer sommeren 2019. Det vil alltid være ulike grunner til slike endringer, men personalrelaterte vurderinger kan jeg selvsagt ikke omtale i offentlighet. Men det som aldri inngikk i denne vurderingen var noen av de forhold som er blitt antydet, knyttet blant annet til granskning eller påståtte spenninger rundt syn på selskapets risikovurdering.
Konsernsjefen hadde ut fra ansettelseskontraktene alle muligheter til å gjøre endringer både i stillingsinnehav og -innhold når det ble vurdert som hensiktsmessig.
Et viktig prinsipp og en forventning fra meg var også at juridisk direktør skal kunne uttrykke sine synspunkter i alle sammenhenger hvor strategier og investeringsbeslutninger ble diskutert og beslutninger fattet. Juridisk direktør var derfor alltid til stede i alle møter og diskusjoner innad i konsernledelsen, samt i styret, i styrets revisjonskomité, i styrets sikkerhet, bærekraft og etikk-komité, og i bedriftsforsamlingen.
Gjennom sin tilstedeværelse kunne juridisk direktør også belyse risikoforhold utover det som lå nedfelt i underliggende dokumentasjon.
Det ville være helt uaktuelt for meg å fatte eller fremme noen form for investeringsbeslutninger hvis det ikke var gjort tilstrekkelig grundige risikovurderinger som en del av saksforberedelsen. Slike saksforberedelser førte også til at prosjekter ble stanset og aldri modnet frem til en investeringsbeslutning.
Disse sakene hører man imidlertid og naturlig nok ikke så mye om i offentligheten.
Det totale, konsernovergripende risikobildet ble også diskutert to ganger i året i konsernledelsen og med styret. Disse vurderingene var forberedt av en egen risikogruppe innenfor finansdirektørens ansvarsområde. Dette skjedde som en del av konsernets strategi- og planleggingsprosesser.
Når det gjelder den omtalte granskningen som ble igangsatt, vil jeg bare understreke at den startet med et varsel fra organisasjonen. Varslingsinstituttet er en særdeles viktig del av vårt arbeid innenfor etikkområdet. Selskapet har en plikt til å behandle alle varsler på en grundig og profesjonell måte.
Antydninger om at det skulle være andre motiver bak igangsettingen av en granskning er derfor feil.
Fra første gang jeg ble informert om varselet hadde jeg ett fokus, nemlig at dette ble gjort i henhold til det som ble ansett som beste praksis på området. Selskapets juridiske avdeling kunne av åpenbare årsaker ikke være involvert i saken. Selskapet benyttet seg derfor av ekstern advokat som støtte rundt alle de ulike vurderinger som måtte foretas i en sak som dette. Selve granskningen ble også gjennomført av eksterne ressurser.
Jeg har stor forståelse for at slike prosesser oftest er sterkt belastende for berørte parter. I lys av dette og prosessens integritet var det også viktig at all nødvendig advokatbistand som juridisk direktør hadde behov for i forbindelse med granskningen ble dekket av selskapet.
Gitt granskning av juridisk direktør var det nødvendig og naturlig å foreta en midlertidig endring av rapportering for funksjonen for etterlevelse i juridisk avdeling. Direktøren for etterlevelse rapporterte derfor i en periode direkte til konsernsjef, ikke til juridisk direktør. Dette skyldes at denne stillingen har ansvar for å forvalte og tolke selskapets etiske retningslinjer.
Direktør for etterlevelse og juridisk direktør, uavhengig av hverandre, har også rett til å gå direkte til styret når det er behov for det.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er umulig for et globalt orientert selskap å gjennomføre forretningsmessig aktivitet uten å komme i kontakt med ulike politiske og økonomiske systemer som inneholder andre og mer komplekse risikoelementer enn det vi er vant med fra Norge. Dette gjelder innenfor olje- og gassvirksomhet, men vil i økende grad bli en del av vurderingsgrunnlaget og dilemmaer også knyttet til fornybar energi.
Derfor vil det alltid foreligge engasjementer man ikke kan delta i fordi risikoen anses for høy, at man ikke har tilstrekkelig innsyn eller kan iverksette gode nok risikoreduserende tiltak.
Jeg har også opplevd at grensene for hva som samfunnsmessig anses som akseptabel risiko endrer seg over tid. Derfor er det viktig for en konsernledelse å ikke bare forholde seg til dagens situasjon, men også se trender og scenarioer som går et godt stykke inn i fremtiden. Dette opplever jeg at dagens konsernledelse i Equinor gjør på en veldig klok måte, både gjennom en ytterligere spissing av den internasjonale strategien innenfor olje og gass, og også gjennom den proaktive holdningen som utvises overfor Russland knyttet til den pågående krigen i Ukraina.
Selskapet har en plikt til å behandle alle varsler (...). Antydninger om at det skulle være andre motiver bak igangsettingen av en granskning er feil.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.